Kartdata fra Google Maps. Lysdata fra Siteco Belysning AS.
I forbindelse med Oslo Golfklubbs oppgradering av sine baner har Røa IL kommet med et forslag om å anlegge en kunstisbane på golfbanens driving range. Forslaget har fått støtte fra lokalpolitikere og andre hold. Det går fram av planene at anlegget som ligger i marka, skal flombelyses kraftig. Flomlyset er ett av flere punkt som sterkt bekymrer naboer. Protestene har til en viss grad måttet bli basert på spekulasjoner ettersom prosjekteringsgruppa trass offentlige henvendelser ikke har frigitt konsulentrapporter som angivelig skal avdramatisere konsekvensene[1][2][3], men 9. oktober publiserte Plan- og bygningsetaten slike som del av et oppdatert planforslag [4][5][6], og det har blitt mulig å vurdere planene mer presist.
I planforslaget går det fram at tre baner skal flombelyses: en bane på 65 m × 105 m og to på 40 m × 50 m. Det legges opp til 6 lysmaster rundt den største og 2 lysmaster hver til de mindre. Hver mast får flere lyskastere på 2000W (metallhalogen) med en lysytelse på 230.000 lumen. Den største banen vil oppnå en gjennomsnittlig belysningsstyrke på 524 lux, de to mindre på 175 og 176 lux. Totalt blir det 10 lysmaster og 40 lyskastere som avgir 9.200.000 lumen til sammen.
Det har ikke kommet fram noen begrunnelser fra initiativtakerne for dette flomlyset og styrken utover at det er "noe som følger med et hvert idrettsanlegg" [4][7].
Kartdata fra Google Maps. Lysdata fra Siteco Belysning AS. |
Multiconsult/Siteco Belysning har utført beregninger som viser hvilke områder som vil belyses og hvor mye[6]. Siteco Belysnings figurer viser imidlertid ikke dette i forhold til det omkringliggende terrenget og bebyggelsen. Disse figurene er derfor gjengitt til venstre på et flyfoto slik at dataene lettere kan tolkes. Figurene har også blitt kombinert til å vise den maksimale lysstyrke enten på horisontal flate eller vertikal flate. Figurene tar antakelig ikke hensyn til skjerming skapt av trær mellom banen og bebyggelsen. Dette er imidlertid lauvtrær som ikke vil gi særlig skjerming i vintersesongen.
Vi ser av dette at enkelte naboer vil få sine hager belyst med mer enn 5 lux, som vil tilsvare å ha gangvegsbelysning i hagen[8][9]. Den mest utsatte boligen vil få en vegg belyst med 100 - 200 lux. Dette kan være sterkere enn dagslyset på en grå vinterdag[10]. Lyset vil i tillegg komme inn med en lav vinkel og vil blende. Slikt lys er ubehagelig å se på, og det gjør det umulig å skjelne detaljer i det mørke området bak[11]. Dette er for øvrig samme bolig som ifølge en støyrapport fra Brekke & Strand akustikk vil kunne utsettes for 70 dBA, godt over noen rimelig grenseverdi[12]. Det er spesielt uheldig at den største og mest belyste banen også er den som ligger nærmest boligene.
Røa IL har på sine nettsider publisert et tilsvarende kart med lysutbredelsen i forhold til bebyggelsen[14] som viser helt andre lux-verdier og de samme verdiene oppgis som et eksempel på fakta i oppslaget "Fakta og ikke spekulasjoner" i Akersposten 23. oktober[15]. Her er det imidlertid brukt ulike målestokker på lyset og terrenget, slik at lysutbredelsen framstår som betydelig mindre. Dette kan lett påvises ved å sammenlikne 45-metersmerker i lysdataene med kortsida på 40 meter[6] på de to mindre banene. Avstanden mellom 45-metersmerkene er mindre enn disse sidene.
Plasseringa så nært inntil naboenes husvegger kan også skape en juridisk konflikt. Statens vegvesen har nylig anbefalt å bruke naboloven for å fjerne utelys som blender trafikanter[13], og de aller nærmeste naboene til kunstisbanen kan tenkes å finne tilsvarende grunnlag. Dette er forhold som best bør undersøkes før eventuell bygging. Lovens §2 sier:
Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
Det må således vurderes om det å få opplyst eiendommen sin av flomlyset, for noen opp til 100 - 200 lux, er urimelig, og hvorvidt 200 - 500 lux til skøytesport kan unngå å bli kalt "uturvande". Til sammenlikning viser egne målinger belysning på mellom 4 og 20 lux i den mest belyste delen av Ankerveien ved Bogstad skole, et område som oppleves som svært godt opplyst. Dersom belysning på flere hundre lux skal brukes, må det kunne dokumenteres at slikt lys er nødvendig. En lysstyrke tilsvarende gatebelysning inntil 20 lux på banen vil imidlertid gjøre TV-opptak og sportsfotografering vanskelig, men det går ikke fram av planene at banen må tilfredsstille slike krav.
Dersom lyset også vil stå på om morgenen, som det gjerne gjør ved tilsvarende anlegg ifm prepareringsarbeid, bør det vurderes om blendingseffekten også kan være trafikkfarlig da det på dette tidspunktet kan være mange skolebarn på Ankerveien. Det bør også vurderes om blending kan skje i Sørkedalsveien 200 - 300 meter unna. Rapporten viser at belysning her neppe vil overstige 0,5 lux, omtrent som fullmånen, men månen vil blende mindre med sin vinkeldiameter på 30 buemintt, mens lyset i lysarmaturene vil framstå mer som punktkilder på denne avstanden. På 250 meters hold vil en lyskilde måtte være 2,18 meter i diameter for å få samme størrelse som fullmånen.
Naboloven sier også:
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Kunstisbanen planlegges lagt til marka og området er regulert til golfbane og friområde/park, der en ut fra tidligere bruk må forvente lite lys- og lydstøy. Eventuell omregulering til et eksplisitt støyende formål kan av naboene oppfattes som et urimelig forsøk på å omgå nabolovens bestemmelser.
Planlagt avstand til nærmeste boliger er ca. 30 meter (28 meter til 4 boenheter i Bjerkebakken 78E og 30 meter til 4 boenheter i Golfstubben 9) og det ligger 63 boenheter nærmere enn 100 meter (20 boenheter i Bjerkebakken 78A, 78B, 78C, 78D, 78E; 42 boenheter i Golfstubben 1, 3, 5, 7, 9, 13, 15, 17, 19 og 3 boenheter i Sørkedalsveien 257F, 258G, 258H). Anlegget vil kunne oppfattes som et spesielt stort inngrep fordi mange ser på markagrensa som en politisk garanti for at området ikke vil få omfattende utbygging i overskuelig framtid.
Beliggenheten så få meter fra et større antall bolighus er uvanlig for denne typen anlegg, og plan- og bygningsmyndighetene bør ta til vurdering avstanden til boliger ved tilsvarende anlegg. Antakelig bør avstanden ut fra dette være ca. 100 meter. Lydstøy er også et avgjørende hensyn for denne avstanden, og økes avstanden fra 30 til 100 meter, dempes den nærmeste lyden med ca. 10 dB.
Plan- og bygningslovens §78.2 nevner eksplisitt at ved plassering av et idrettsanlegg skal det tas hensyn til om anlegget kan være skjemmende eller sjenerende for beboerne i strøket.
Røa IL opplyser at lyset vil bli slått av klokka 22 på hverdager, 19 på lørdag og 21 på søndag iht kommunale bestemmelser, men erfaringsmessig slurves det en del med dette. På voksenlia.net fins det et arkiv av bilder over Røa, Bogstad og Bærum tatt om lag hvert minutt tilbake til 2003, der lyset på Røa-banen er synlig med mindre tåke eller snøvær gir for dårlig sikt. Dette bildemateriellet viser at lyset er tent på banen klokka 01:00 om lag én gang i uka i vintermånedene. I januar 2007 stod lyset på klokka 01:00 i 7 av 22 undersøkte netter.
Kunstisbanen er foreslått lagt til et område like under ei tett bebygd li og mange av de flere tusen beboerne i den bratte lia har direkte utsyn ned mot området. Hvite overflater som is og snø reflekterer det meste av lyset[11] og derfor blir flomlyset spesielt godt synlig fra lia som strekker seg opp 300 meter over banen. I det følgende bildeparet er bildet til høgre en manipulasjon av bildet til venstre. Det illustrerer hvilken effekt flomlyset kan få i sammenlikning med øvrig bylys. Et område større enn isflata vil framstå som overeksponert på bildet på grunn av strølys. Den eksakte effekten vil avhenge noe av nøyaktig hvordan eventuell blending vil slå ut i denne vinkelen. I konsulentrapporten er et område på ca. 39 mål markert til å få mer enn 5 lux (på horisontal flate).
Dagens lysforurensing: | Mulig framtidig lysforurensing: |
Nylig fikk Nadderud stadion flomlys. Bildet under er tatt når dette lyset er på og det viser den dominerende effekten et slik lys har også på avstand. Dette lyset ligger ca. 6,6 km unna, noe som er 5,5 ganger lengre unna enn en eventuell kunstisbane på Bogstad. Ettersom lysstyrken er proporsjonal med det inverse kvadratet av avstanden, ville dette lyset ha vært ca. 30 ganger sterkere dersom det hadde stått på Bogstad.
|
 Melkevegen sett fra Tryvann stadion 17. november 2007. |
Områder lengre unna kunstisbanen som ikke har direkte synslinje til den, vil også berøres gjennom den generelle økte lysforurensinga anlegget vil føre til. Prosjekteringsgruppas egne konsulenter, Multiconsult, påpeker dette: "Lysforurensing er et samlebegrep for alle uønskede bi-effekter av kunstig belysning utendørs. Den mest unødvendige sorten oppstår når man retter lyset ut i ingenting. Lys som for eksempel sendes rett opp mot himmelen vil til slutt finne partikler som reflekterer lyset, og det spres ut over himmelhvelvingen og gjør oss ute av stand til å se stjerner. [...] Spesielt for flomlys mot kunstisbaner er det uunngåelig at strølys oppstår. Selv om man eliminerer blending (synlige lyskilder i armaturene) vil himmelen over anlegget framstå som lys på grunn av det reflekterte lyset". Is og snø reflekterer mellom 50 og 90% av innstrålt lys[16], slik at mesteparten av lyset som faktisk treffer målet, likevel vil bli sendt opp mot himmelen. Dette vil igjen reflekteres i det lave skydekket som er vanlig om vinteren og påvirke et område på atskillige kvadratkilometer. Dette vil bli spesielt synlig i marka som i dag har få lyskilder.
Det har blitt estimert at typisk lysforurensing fra byer ligger på mellom 500 og 1000 lumen per innbygger[17]. Lysanlegget vil totalt avgi 9.200.000 lumen[6], og dersom vi gjør et anslag om at 65% av dette unnslipper ved nysnøforhold, for det meste gjennom refleksjon i is og snø (50-90%), vil lyset kunne tilsvare forurensinga fra en by med mellom 6000 og 12.000 innbyggere, altså omtrent som en liten norsk by på størrelse med Mandal. Det må her presiseres at estimatet på 500 til 1000 lumen per innbygger gjelder når det ikke ligger snø på bakken. Ved nysnøforhold vil tallet være betydelig større, noe som samtidig understreker hvor viktig det er å unngå unødvendig sterk belysning om vinteren.
Nattehimmelen over Oslo er på vikende front, og det er i dag helst fra noen få steder som på Tryvann stadion og i Sørkedalen at Melkevegen og nordlys ennå kan observeres i Oslo. Flomlys fra Bogstad vil true begge disse observasjonsstedene.
|
 Faksimile. Økt bevissthet om lysforurensing. National Geographic omtaler her problemet med belyst snø, og viser til at flere skianlegg bruker lavere lumen-verdier og har redusert problemet, men ikke eliminert det. |
Lysforurensing er et miljøspørsmål som får liten oppmerksomhet og forståelse, men det er det enkleste å bekjempe og har kanskje det mest iøyenfallende resultatet. Det fins tegn på at bevisstheten rundt lysforurensing øker og i mange land jobbes det med å få eksplisitte bestemmelser rundt lysforurensing inn i lovverket, slik det allerede har skjedd i Tsjekkia[18]. Tidligere har motivasjonene bak tiltak mot slik forurensing oftest vært energibesparelser eller hensynet til astronomer, men i større grad trekkes nå også fram det estetiske, tapet av nattehimmelen for allmennheten, søvnforstyrrelser og påvirkning på dyrelivet. I november 2008 hadde det amerikanske tidsskriftet National Geographic lysforurensing som sitt hovedtema med mange interessante bemerkninger[19]. Det pekes bl.a. på at flere fulger og landdyr lar seg forvirre av kunstig lys. Konsekvensene for dyrelivet er antakelig større i land med en rikere fauna enn i Norge vinterstid. Et tyngre argument for oslomarka er at den fortsatt skal kunne gi byens beboere gode naturopplevelser. Slike kvaliteter forringes av et guloransje skydekke over skogen i den mørke årstida, og lysforurensing er derfor et naturvernspørsmål.
Prosjekteringsgruppas rapporter viser at lysproblematikken er alvorlig for de aller nærmeste naboene, men også øvrige beboere i området og byens brukere av marka rammes. Det må kunne stilles spørsmål om det kraftige lyset er nødvendig. Hvite overflater trenger mindre belysning enn andre overflater[11]. Dersom lyset på banene reduseres til under en tidel, til 15-20 lux, vil dette fortsatt med god margin tilfredsstille Staten vegvesens normer for belysning av gågater, gangveger og turveger[8][9]. Inngrepet vil således reduseres kraftig, men vil fortsatt være betydelig.
Dersom avstanden til den nærmeste bebyggelsen økes til ca. 100 meter, vil det gi en vesentlig lysreduksjon for de nærmeste naboene. Dersom ny plassering fører til at isflata må gjøres mindre, vil det også ha en gunstig effekt på større avstander.
|
25. august blei et bilde publisert på voksenlia.net som "er manipulert til å illustrere hvordan det vil se ut når et stort areal med snø og is flombelyses" (sitat fra bildeteksten). Naboaksjonen mot kunstisbane på Bogstad tok kontakt og bad om tillatelse til å bruke bildet til en løpeseddel, noe de fikk. Bildet fikk deretter et stort oppslag i Akersposten 19. september, der Bo Callander uttalte at han vurderte en anmeldelse for bruk av bildemanipulasjon. Artikkelen var et ensidig og kraftig angrep mot Naboaksjonen. Saka gikk til Pressens faglige utvalg, som uttalte seg 24. feburar 2009, der de felte Akersposten på punktet i vær varsom-plakaten om at "de som utsettes for sterke beskyldninger, skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger".
Etter publikasjonen har det blitt kjent at planene for flomlyset har blitt endra og presisert, slik at bildet ikke lenger har samme relevans, men bildet har likevel flere ganger blitt brukt av baneforkjempere for å diskreditere lysproblematikken ved å hevde at bildet må være en stor overdrivelse. Derfor bør premissene for bildet presiseres.
Det var ikke gitt detaljerte opplysninger om flomlyset på publiseringstidspunktet. De kunne naturlig tolkes slik at maksimal belysning ville gi 500 lux over 16,5 mål flate. I de reviderte og mer detaljerte planene publisert 9. oktober går det fram at belysningen i snitt blir inntil 395 lux på 10,8 mål, ca. halvparten av det som framgikk av tidligere opplysninger. I det opprinnelige planforslaget datert 6. mars gikk det også fram at samtlige lyskastere ville rettes mot nord eller øst, altså i retning av lia, noe som ville ha gjort det nødvendig med svært kraftig lys for å dekke hele banen med den angitte styrken og det ville slått spesielt ugunstig ut i lia. I de nye planene vender halvparten av lyskasterne denne vegen, noe som antakelig var nødvendig bl.a. for å minske effekten som nettopp vises i bildet. Og naturligvis kan ethvert lys framstå som kraftig bare eksponeringa er lang nok. Lyset må derfor sammenliknes med øvrig bylys i bildet.
Det kan også være nyttig å sammenlikne med det reelle bildet av flomlyset på Nadderud. Dette ligger imidlertid ca. 5,5 ganger lengre unna og er et annet anlegg enn det som planlegges på Bogstad, men det er et faktisk eksempel på hvor dominerende et flomlys kan være.
Mange har protestert mot den planlagt kunstisbanen hovedsaklig gjennom en naboaksjon som har oversendt protestunderskrifter til Plan- og bygningsetaten. Kartet under viser hvor protestene kommer fra. En del av dem som har protestert har ikke oppgitt noen adresse og er heller ikke trivielt identifiserbare. Kartet baserer seg på 672 navn med adresse basert på de innkomne protestene per 2. januar 2009. Adressene er gitt koordinater av Sesams karttjeneste på nett og plottet har blitt til ved hjelp av Google Maps.
189 av protestene kommer fra Olaf Bulls vei, 74 fra Bjerkebakken og 51 fra Grindbakken. Det er verdt å merke seg de fleste protestene kommer fra områder som har direkte utsyn mot området der kunstisbanen er planlagt. Det er en indikasjon på at omfanget av det visuelle inngrepet har fått mange til å reagere.
Send e-post til steinar@latinitas.org (Steinar Midtskogen) om du har spørsmål om denne sida.
