Etter noen måneders bruk av en La Crosse nedbørsmåler (selges bl.a. hos Clas Ohlson), meldte noen problem seg. Den var sårbar for edderkopper som syntes boksen var en ideell reirplass, og spindelvev hindra raskt tellevippa i å virke. Dessuten har den ei litt lita åpning, som førte til at målinger i vind ikke var særlig nøyaktige, og at den ikke klarte å registrere lett regn eller yr. Jeg bestemte meg derfor for å bygge en ny nedbørsmåler. For at den også skal registrere snø, var varmeelement nødvendige. Erfaringer med La Cross-måleren fra sist vinter hadde vist at elementtråd (motstandstråd) og isolasjon ville gjøre jobben tilfredsstillende.

Følgende deler blei brukt:

• En La Crosse WS-7048U regnmåler (1-wire-modifisert).
• Et stort blomsterspann i aluminium fra Ikea (øvre diameter: 22cm, nedre: 15cm, høgde 40cm).
• Ei bensintrakt med 20cm diameter og med filter.
• To Ajungilak sitteunderlag og et par kvadratmeter parkettunderlag.
• 10 meter elementtråd, 6,94 ohm/m.
• Et par keramikkfliser.
• Litt våtromssilikon.
• Noen plast- og aluminiumsplater.
• Bananplugger med motsatser, og ledninger.

Jeg kutta til sitteunderlaget slik at det fylte hele innsida på spannet, og limte det fast. Spannet var nå noenlunde isolert, og kjegleforma og den mjuke isolasjonen gjorte at resten kunne formes og presses fast i bøtta. Den øvre kanten av isolasjon forsegla jeg med litt våtromssilikon (bilde 1). Bunnen av bøtta trenger også noen hull til drenering og ledninger.

Ideen var at et varmeelement nederst i spannet hindrer vann i regnmåleren å fryse. Noen meter elementtråd som avgir 5 - 15W, skulle gjøre jobben. For ikke at vann som renner ut av regnmåleren skal treffe trådene (som neppe vil gjøre stor skade, men muligens føre til rust over tid), skar jeg ut to plastringer på hhv 14 og 15,5cm som passer de 10 nederste centimetrene i bøtta. Mellom disse ringene keramikkstaver (kutta fra fliser) i 60 graders avstand som tråden kunne vikles rundt uten å komme i kontakt med isolasjonen rundt (bilde 2). Litt over 6 meter tråd gikk med, delt i to omtrent like lange parallelle deler for å minske motstanden. Dette gir ca. 7W på 9V og 13W på 12V.

Varmen stiger i bøtta, men vil være litt svak til å smelte snø som legger seg i trakta i kaldt vær. Derfor la jeg også inn tråder like under trakta etter samme prinsipp med keramikkstaver som beskytter plasten i trakta mot de varme trådene (bilde 3). Her gikk det med litt over 3 meter, også delt i to omtrent like lange parallelle deler. Dette gir ca. 15W på 9V og 27W på 12V. 27W gir en følbar lunk i trakta om en tar på den, mens den med 9V fortsatt føles kald, men 15W er tilstrekkelig i vanlig vintervær ettersom snø som legger vil gi isolasjon nok til at den smelter. 9V holder også nederst i spannet om det er isolert godt nok. Dermed vil 24W totalt oftest holde, men for at snøen ikke skal smelte først mange timer etter at den er falt, bruker jeg 11V. Det er viktig ikke å ha for mye varme fordi det vil føre til fordamping. Men for å ha en del å gå på, bruker jeg ei strømforsyning som kan levere inntil 70W.

Det viste seg at sitteunderlaga ikke isolerte veldig godt, så jeg la inn i hulrom i spannet en del mer av et parkettunderlag med god isolasjonsegenskap som kommer i 3mm tjukke plater. Dessuten kledte jeg bøtta på yttersida med et lag av de samme platene.

I spannet la jeg også inn en temperatursensor. Dette gjør det mulig å regulere varmen automatisk. Dette gjør jeg ved hjelp av et greinuttak for strøm som lar seg styre over USB (Germbird SIS-PM). Jeg har også utstyrt nedbørsmåleren med en vindskjerm, som er skåret ut av ei slags oppbevaringshylle fra Ikea.