Tåke og vind i Rødkleiva

Innledning

I forbindelse med ei mulig utbygging av et skiflygingsanlegg i Rødkleiva har SINTEF for Norges Skiforbund fått en rapport fra Knut Harstveit/DNMI. Både vind og tåke kan hver for seg hindre arrangement i Rødkleiva. Rapporten diskuterer mest vind, som den har et brukbart datagrunnlag for. Den konkluderer også på et tynnere grunnlag at det i februar og mars forventes tåke 7,3% av tida i Rødkleiva, som anslås til noe mer enn skiflygingsalternativet Vikersund, og er om lag samme frekvens som ved målestasjonen på Blindern. Dette har flere beboere nær Rødkleiva stussa på. Jeg er en av dem. Jeg kjenner alle disse områdene godt, og rapporten stemmer ikke med mitt inntrykk av hvor mer eller mindre utsatt for tåke plassene er i forhold til hverandre. Det er også mange som hevder at Rødkleiva er det mest vindutsatte området rundt Voksenkollen og Tryvasshøgda, noe som det fins hold for i rapporten.

For hoppere, dommere og ikke minst publikum er det viktig at et skiflygingsanlegg ikke frekventeres av tåke eller vind. Samtidig er utbygginga i Rødkleiva omdiskutert og har mange motstandere, og det er tale om utbygging for svært store summer. Det må derfor være i alles interesse at jeg kan vise til data som peker mot en betydelig større tåkefrekvens for Rødkleiva. Jeg mener at SINTEF-rapportens konklusjon om tåke er feil, og at en bør forvente nær dobbelt så mye tåke i Rødkleiva som konkludert. Dette baserer jeg på egne observasjoner som jeg vil presentere. Dersom rapporten har rett om tåkefrekvensen i Vikersund, som ut fra mine egne erfaringer (men ikke presise observasjoner) ikke virker urimelig, bør en forvente nærmere tre ganger mer tåke i Rødkleiva enn i Vikersund. Rapportens funn om vind ser ut til å stemme noenlunde med realitene. Men jeg vil vise at nordvesten som blir svært kraftig i Rødkleiva, opptrer bare når det ikke er tåke; altså er det ikke uvanlig med tåke når vindforholda er gode og ikke uvanlig med kraftig vind når sikten er god.

Alle observasjoner fra Blindern og Tryvasshøgda som jeg refererer til, om ikke annet er nevnt, er henta fra met.no (DNMI). Alle observasjoner fra Rødkleiva kommer fra SINTEF-rapporten. Øvrige observasjoner er mine egne. SINTEF-rapporten har jeg også henta fra met.no slik den forelå 6. mai 2005.

SINTEF-rapporten

SINTEF-rapporten baserer seg på meteorologiske data fra målestasjonene på Tryvasshøgda og især på Blindern som vi kan anta at har de mest nøyaktige og rikelige målingene, samt på åtte og en halv måned med vindmålinger i Rødkleiva. Observasjonene fra Tryvasshøgda og Blindern nyttes til å anslå tåkefrekvensen i Rødkleiva. Tryvasshøgda ligger nærmest Rødkleiva, ca. 1 km unna, mens Blindern ligger ca. 6 km unna på den andre sida av åsen. Imidlertid ligger stasjonen på Tryvasshøgda 514 m.o.h. og den på Blindern 94 m.o.h. mens det mest interessante området i Rødkleiva, unnarennet, vil ligge mellom 290 og 421 m.o.h. Tåke avhenger i stor grad av høgde over havet og en må derfor gjøre en del antakelser og gjetninger for å bruke data fra disse stasjonene til å bedømme værforhold i Rødkleiva.

Rapporten anslår tåkefrekvensen i Rødkleiva i februar og mars på følgende vis. Det antas at dersom det er registrert lav sikt både på Tryvasshøgda og på Blindern, vil det også være lav sikt i Rødkleiva (4,5%). Dernest antas det for andre tilfelle at dersom skybasis på Blindern er under 300 meter (7,6%), vil det være tåke i Rødkleiva når vindretningen på Blindern ikke er mellom 20 og 200°; det vil si at det ikke er tåke når Rødkleiva trulig ligger i lesida for Voksenkollen og Tryvasshøgda, og tåke for andre vindretninger. Når tåke stryker skog avsettes det fuktighet. De mest vanlige vindretningene på Blindern faller innunder den skjerma sektoren, så denne situasjonen reduseres til 2,8%. Summen 4,5 + 2,8 anslås til å være tåkefrekvensen i Rødkleiva, altså 7,3%.

Denne modellen har noen mangler. For det første, skulle leeffekten virke like fullt om det er tåke på Blindern og Tryvasshøgda om vindretningen er den rette; lite tilsier at tåka i Rødkleiva først materialiserer seg idet skybasis på Blindern når 0 meter.

Dessuten må vi vurdere den siste muligheten, at det er tåke på Blindern og i Rødkleiva, men ikke på Tryvasshøgda. Dette forutsetter et skille mellom kald luft under og varmere luft over mellom 400 og 500 m.o.h. Vanligvis ligger det lavere i slike værsituasjoner med en lavtliggende inversjon. Likevel bør det antas vanlig nok til å påvirke konklusjonen.

En forbigått forutsetning for regnestykket er at sannsynligheten for en skybasis på Blindern under 300 meter er lik for alle vindretninger. Trulig er lav skybasis hyppigere ved vind fra den skjerma sektoren, og sannsynligheten for tåke i Rødkleiva etter denne modellen skulle ha vært enda lavere.

Modellen antar også at vindretningen på Blindern er, over tid, representativ for vinden over Voksenkollen og Tryvasshøgda når det er tåke i området. Hvor stor usikkerhet dette fører med seg, er vanskelig å vurdere. Det ser ut som om vinden generelt har en tendens til å holde en litt høgere kompasskurs i Rødkleiva og Voksenlia.

En modell er alltid omtrentlig. Enkelte av svakhetene over ser ut til å trekke resultatet i forskjellige retninger og dermed utjamne hverandre. Det mest avgjørende i modellen er virkningsgraden av leeffekten.

Målestasjonen i Voksenlia

Jeg har hatt en privat målestasjon i Voksenlia i drift fra 25. januar 2004. Denne avleser sensorer med noen sekunds mellomrom og logger snittverdier hvert 5. minutt (snittverdier over 10 minutt for vindstyrke). Den har ikke direkte målt sikt, men den har målt relativ fuktighet. Dessuten har jeg hatt et høgoppløslig kamera i drift fra 15. juni 2003, som kontinuerlig har tatt bilder om lag hvert 44. sekund. Det er lett å se på disse bildene om det var tåke eller ikke da hvert enkelt bilde blei tatt, men det må gjøres manuelt, og sjøl om matriellet begrenses til månedene som omhandles i SINTEF-rapporten, februar, mars og august, pluss de to andre vintermånedene desember og januar, blir det likevel nærmere 600.000 bilder for de to sesongene.

Stasjonen er interessant for skiflygingsanlegget fordi den befinner seg 2 km sør for Rødkleiva, omtrent midt mellom Holmenkollen og Rødkleiva, mer presist 59° 58' 13,6" N og 10° 38' 57,4" E. Dette er riktignok lengre unna enn Tryvasshøgda, men den ligger 349 m.o.h. som er midt i de mest interessante høgdene i Rødkleiva. Og ikke minst fordi den ligger på nær samme side av Voksenkollen. Terrenget den står i er svært bratt, ca. 30°. Det gjør at vinden farer friest når den går langs med lia. Vindmåleren står over alle bygninger og all vegetasjon i området unntatt i retningen oppover i lia, som er uunngåelig.

Mens lia der stasjonen står, vender 20° mot sør, vender lia i Rødkleiva 15° mot nord, altså en 35° forskjell. Denne forskjellen kan tenkes å ha en viss betydning, men verken denne eller summen av noen andre tenkelige usikkerheter i forbindelse med mine målinger kan ventes å slå ut med en faktor på 2 eller nær dette, som er forholdet mellom mine observasjoner og SINTEF-rapportens konklusjoner.

Målemetoder for tåke

Som nevnt, kan det være en formidabel jobb å gå gjennom 600.000 bilder manuelt for å avgjøre om hvert enkelt viser tåke eller ikke. Men ei oppløsning på under minuttet er heller ikke nødvendig. Jeg har i stedet satt sammen hver måned til en animasjon som jeg har spilt av i rask fart og tatt tida når tåke ses og når tåke ikke ses. I slik fart blir den vanskelig å skille mellom tåke og tett snøvær (under 1000m sikt i horisontal retning), så slikt snøvær, som ikke dreier seg om store deler av totalen, har for det meste blitt regna som tåke. Dette skulle ikke være forstyrrende i denne sammenhengen; for Rødkleiva er det dårlig sikt, uavhengig om det er av snøvær eller av tåke, som er interessant, og i SINTEF-rapporten er tett snøvær (1,5%) inkludert i estimatet på 7,3%.

Med den visuelle metoden, som er den presise metoden, har jeg funnet følgende tåkefrekvenser for de undersøkte månedene:

August 2003 3,2% Desember 2003 16,5% Januar 2004 35,6% Februar 2004 15,2% Mars 2004 14,7% Februar-mars 2004 15,0% Vinter 2003/2004 20,5%

August 2004 2,9% Desember 2004 24,6% Januar 2005 15,4% Februar 2005 10,5% Mars 2005 7,1% Februar-mars 2005 8,8% Vinter 2004/2005 16,6%

En annen metode er å ta utgangspunkt i målinger for relativ fuktighet og anta at målinger over 99% betyr tåke. Dette er er mindre presis metode; ikke bare spiller flere forhold inn for hvor god sikten er, men jeg har heller ikke målinger som er nøyaktige nok. Jeg kalibrerer med ujamne mellomrom målerne blant annet etter tåke, så på det viset vil de indikere tåke med en viss treffsikkerhet, men et problem er treghet i fuktighetsmålerne slik at de ikke reagerer raskt nok på tåke som kommer og går i korte perioder. Likevel er det et ganske godt samsvar mellom de visuelle observasjonene og tåkeestimering ved måling av relativ fuktighet.

Sistnevnte metode er brukt til å finne samsvaret mellom vindretning og tåke. Manuell jamføring mellom de visuelle obervasjonene og vinddata fra målestasjonen er en formidabel jobb, så jeg må basere meg på ei tilnærming som ser ut til å være god nok.

Ut fra fuktighetsmålingene ser tåkefrekvensen slik ut:

August 2003 - Desember 2003 - Januar 2004 - Februar 2004 17% Mars 2004 14% Februar-mars 2004 16% Vinter 2003/2004 -

August 2004 0% Desember 2004 24% Januar 2005 18% Februar 2005 11% Mars 2005 1% Februar-mars 2005 6% Vinter 2004/2005 14%

Langtidsperspektivet

To sesonger er for knapt for å si med sikkerhet hva vintrer normalt har av tåke. August måned ser uansett ut til å ha så lite tåke at det ikke behøver å være til bekymring. Så var vintrene 2003/2004 og 2004/2005 typiske? Det later til at vinteren 2003/2004 under ett var ganske normal når det gjelder tåke, mens vinteren 2004/2005 hadde mindre tåke enn normalt. Jeg baserer dette på å sammenlikne soltimer og relativ fuktighet målt disse vintrene på Blindern der det foreligger god historikk, med normalt antall soltimer og normal relativ fuktighet for hver enkel måned. Dette gir en viss indikasjon; er det sol på Blindern, er det ofte sol i Voksenlia; er det tåke i Voksenlia, er det normalt ganske høg relativ fuktighet på Blindern også. Vinteren 2004/2005 var tørr både på nedbør og relativ fuktighet, og det var en del mindre tåke i Voksenlia.

Vi legger merke til i tabellene at januar 2004 på Blindern hadde svært få soltimer. Dette passer med mye registrert tåke i Voksenlia denne måneden og vi kan ganske trygt anta at dette var mer tåke enn vanlig. Tryvasshøgda hadde for øvrig en gjennomsnittlig relativ fuktighet på hele 93% denne måneden og det må ha vært usedvanlig mye tåke der, trulig over 40%. Videre var det spesielt rikelig med sol på Blindern mars 2005, som passer med bare 7,1% tåke i Voksenlia, der stasjonen registrerte solskinn i hele 61% av den mulige tida, og om natta var utstrålinga målt tilstrekkelig stor til at det måtte være overveiende stjerneklart 57% av tida, som neppe kan sies å være typisk marsvær.

Tabellene under viser soltimer for vintermånedene på Blindern 2003/2004 og 2004/2005 i forhold til snittet 1981 - 2005, og sammenlikning av relativ fuktighet på Blindern de samme vintrene med snittet 1951-2005.

Soltimer	Relativ fuktighet
2003/2004 2004/2005 Desember 130% 101% Januar 12% 129% Februar 136% 106% Mars 115% 135% Sesongen 107% 122%	1951-2005 2003/2004 2004/2005 82% 76% 81% 81% 86% 74% 78% 75% 68% 71% 69% 69% 78% 77% 73%

Fra Knut Harstveit har jeg fått frekvenser av skydekke 300m over Blindern i perioden 1998-2005. Disse viser en veldig god korrelasjon med mine data om en justerer med en faktor. Harstveit beregner denne til 0,66 for Voksenlia ut fra vindfrekvens og skjerma sektor. Korrelasjonen er da som følger: Modell Visuell Aug 2003 3,2% 3,2% Des 2003 14,0% 16,5% Jan 2004 39,7% 35,6% Feb 2004 13,1% 15,2% Mar 2004 12,0% 14,7% Aug 2004 5,3% 2,9% Des 2004 19,3% 24,6% Jan 2005 14,8% 15,4% Feb 2005 13,8% 10,5% Mar 2005 7,3% 7,1% Snitt 14,3% 14,6% Feb/mar 11,6% 11,9%

Om vi justerer faktoren til 0,68 får vi perfekt samsvar både i perioden februar-mars og august og desember-mars. Når denne faktoren brukes for data fra 1998-2003, får vi følgende tåkefrekvenser i Voksenlia for februar og mars (faktiske observasjoner i feit type):

Feb 1998	10,3%
Mar 1998	5,7%
Feb 1999	12,9%
Mar 1999	28,2%
Feb 2000	12,5%
Mar 2000	4,0%
Feb 2001	7,1%
Mar 2001	15,5%
Feb 2002	20,9%
Mar 2002	11,4%
Feb 2003	25,0%
Mar 2003	15,9%
Feb 2004	15,2%
Mar 2004	14,7%
Feb 2005	10,5%
Mar 2005	7,1%
Snitt feb	14,3%
Snitt mar	12,8%
Snitt begge	13,6%

Rimelige anslag for tåkefrekvensen om vinteren i Voksenlia, vil være:

Desember	ca. 23%
Januar	ca. 23%
Februar	14,6%
Mars	12,6%
Februar-mars	13,6%
Vintersesongen	ca. 18%

Tillegg: Øvrige observasjoner og sammenlikninger med Tryvasshøgda og Blindern

I de følgende tabellene oppgir jeg noen andre værobservasjoner fra Voksenlia, som skulle være representative for Rødkleiva, og hvordan de forholder seg til Tryvasshøgda og Blindern. Ettersom stasjonen har vært i drift bare litt over ett år, fins det ingen normaler, men foreløpige data tyder på at normalen for middeltemperaturene for alle måneder kan interpoleres ut fra følgende formel:

T_V = 0,2 °C + ((349-94)/(514-94))·T_T + ((514-349)/(514-94))·T_B =
0,2 °C + 0,607·T_T + 0,393·T_B,

der T_V, T_T og T_B er månedsnormalen for hhv. Voksenlia, Tryvasshøgda og Blindern.

Normalene estimeres med at høgde over havet vektes, samt et tillegg på 0,2 °C som i hovedsak skyldes at nattetemperaturen er noe høgere i lia der kulda ikke får lagt seg.