[English]

Om snødybdemåleren

Målestasjonen for snødybde. Ferdigmontert sensor. Målerens plassering i terrenget.

I Voksenlia 349 m.o.h. nord i Oslo er årsnedbøren over 1000 mm, som betyr en del snø om vinteren, som regel sammenhengdende dekke fra slutten av november til slutten av april. Denne snødybden kan være interessant å overvåke. Ikke langt unna i samme høgde er Holmenkollen skistadion. Det er heller ikke langt ned til busstoppet ved Voksen Skog, som er en annen populær innfallsport til marka. Snødybde måles ellers i Oslo i dag regelmessig på Blindern (94 m.o.h.), Bjørnholt (360 m.o.h.) og Skullerud (175 m.o.h.). Største snødybde registrert er 302 cm 8. april 1951 på Tryvasshøgda (514 m.o.h.) 2 km og 165 høgdemeter unna stasjonen i Voksenlia. I slike store snøår kan det nok ligge ca. 2 meter snø i Voksenlia også, men vanligvis ligger det nærmere en meter på det meste. Den vinteren var det for øvrig fortsatt 200 cm snø 1. mai på Tryvasshøgda, og snøen lå sammenhengende fra 29. oktober til 27. mai. 1 meter snø eller mer var det fra 17. desember til 10. mai. Vinteren 2004/2005 er den mest snøfattige registrert, da det på Bjørnholt (360 m.o.h.) for første gang sia målingene starta i 1897 blei registrert snødybder under 25 cm gjennom hele februar. Det var også snøfritt i midten av januar, trass i at vinteren tidlig kunne se ut til å bli snørik med 45 cm 27. november (omtrent som i 1950), som også blei vinterens toppnotering. Snødybde måles som regel manuelt med målepinne. Jeg har ønska å automatisere dette og ha en presisjon minst like god som den manuelle. To fins minst to måter å angripe dette på: enten ved ultralyd (ved hjelp av ekko) eller ved (gjerne infrarødt) lys (ved hjelp av triangulering). En ulempe med ultralyd er at temperatur må også måles, ettersom lydhastigheten ikke er konstant. Hovedproblemet med infrarødt lys er at slikt lys raskt drukner i sollys. Jeg gikk til innkjøp av både en ultralydsensor og en infrarødsensor, og bestemte meg for å prøve ultralyd først, fordi slike sensorer har bedre rekkevidde og jeg ville klare meg med én. Dersom denne sensoren fungerer godt, blir konstruksjonen enklere. Jeg kjøpte en sensor kalt Mini-AE fra SensComp som lot til å ha egenskapene jeg var ute etter. Sensoren gir i følge databladet et analogt signal ut mellom 0 og 5V som er proporsjonalt med avstanden til nærmeste objekt mellom 25 og 300cm unna i en 15° vinkel. Signalet er temperaturkompensert, som forenkler designet. Slik kompensering kunne imidlertid lett ha blitt gjort i programvare i mitt tilfelle. Signalet må måles digitalt, og til dette valgte jeg å bruke LP-THS fra Springbok Electronics, som inkluderer en DS2438 spenningsovervåker (0-10V) med en 10 bits A/D-konverter. SensComp leverer en boks som passer sensoren, mens jeg for LP-THS fant en apparatboks hos Clas Ohlson som passa godt. Jeg gjorde følgende koplinger for å få dem til å spille sammen. Jeg lot dem ha felles 12V strømforsyning. Ifølge databladet fra SensComp trekker sensoren normalt 30mA, men vil i perioder på 500µs trekke 2A. Jeg satte derfor inn en elektrolyttkondensator på 470µF for å dempe disse pulsene. Så var det bare å kople analog ut fra sensoren til VAD på DS2438 (via en motstand på 10K). Uten eksternt påtrykk vil sensoren måle 10 ganger i sekundet. Jeg lot den i stedet bli styrt av samme signal som styrer en lysdiode på LP-THS, som lyser ved kommunikasjon. Dermed vil sensoren bare aktiveres hver gang LP-THS skannes fra datamaskinen. Riktignok får jeg da avlest forrige måling, men dette gjør ikke noe dersom målingene gjøres ofte. Snødybde er noe som ikke endrer seg særlig fra minutt til minutt, men for god presisjon hjelper det å midle mange målinger, gjerne bare noen sekund mellom hver. Dette, pluss en presis DS18B20 temperaturføler, monterte jeg i et observasjonsbur fra Davis Instruments. Temperaturføleren er ikke nødvendig ettersom Mini-AE gjør sin egen temperaturkompensasjon, men jeg inkluderte den for å ha en referanse i fall Mini-AE likevel syntes å være temperaturfølsom. Buret gir beskyttelse for vær og varmestråling, samtidig god ventilasjon som er viktig for korrekte temperaturavlesinger. Jeg skar ut åpninger i bunn for sensoren og strømtilførsel (jeg har brukt bananstifter som er ganske store), mens datakabelen (1-wire i CAT5) lot seg lett føre ut mellom spaltene. Dette igjen monterte jeg til en antenneutligger som i sin tur monteres til en stolpe. Sensoren må plasseres i avstand fra stolpen slik at stolpen ikke kommer inn i sensorens virkefelt på 15°. Om sensoren monteres i 250cm høgde, må den være minst 33cm fra stolpen. Utliggeren sørger for at avstanden blir omtrent det dobbelte. Oppdatering 6. april 2007: Det skulle være lett å kople seg på et hvilket som helst 1-wire-kort som har en DS2438. Et godt valg kan være solsensoren til Hobby Boards. Dette kortet er svært lite og får lett plass inni boksen til Mini-AE. Ulempen er at det ikke fins noe signal på kortet som brukes til styring av Mini-AE, og dermed må vi ta til takke med Mini-AEs faste frekvens på 10 Hz. Jeg har med hell bygd en måler med Mini-AE (20 fots- og 10V-versjon) og Hobby Boards' solsensor på følgende måte: Mini-AEs bein 1 forbindes med 12V, bein 2 forbindes med jord og bein 6 med VAD på DS2438 på solsensorkortet. Solsensorkortet var uten fotodiode. For øvrig gjelder fortsatt tipset med en elektrolyttkondensator på 470µF. Oppdatering 10. april 2007: Bruken av CNTL på DS2409 for å trigge pulser fra Mini-AE, forutsetter at bussen på LP-THS skrus av og på, men dette er jo ikke nødvendig dersom LP-THS er den eneste sensoren på hovedbussen. Avhengig av hvilken programvare som brukes, kan det derfor være nødvendig å kople en ekstra sensor på hovedbussen for at slik styring av Mini-AE skal virke. Oppdatering 30. september 2007: Med litt kutting og filing er det mulig å få LP-THS inn i boksen til Mini-AE. Jeg gjort dette med 20 fots- og 10V-versjon av Mini-AE, som om kort tid vil plasseres på Tranby i Lier. Jeg planlegger også å sette opp en slik sensor på Tjøme, men Mini-AE til den sensoren har vist seg ikke å fungere som den skal, og det kan hende at jeg ikke får den opp til denne sesongen. Bildet under viser den nye sensoren. Strømmen kunne ha gått gjennom RJ-45-kontaktene, men jeg foretrekker separate plugger. Sensoren har flere potensiometere for kalibrering. Jeg justerte den slik at den gir 0V ved ca. 25 cm og 7V ved ca. 275 cm (som gir et måleområde på 250 cm, som er tilstrekkelig i Oslo). Videre stilte jeg den til maksimal følsomhet, ettersom den skal måle avstand til snø, som kan absorbere lyd godt. Noen tester inne i stabile temperaturforhold fortalte meg at ved å ta gjennsomsnittet av en serie med 100 målinger får jeg en nøyaktighet på ca. ±5 mm helt opp til de lengste avstandene. Unøyaktigheten vil imidlertid øke ved variable temperaturer. Jeg så også at enkelte materialer som skumgummi ikke gav fra seg et sterkt nok ekko før jeg justerte følsomheten til maksimum. Derfor bør sensoren plasseres noe lavere enn maksimal rekkevidde, slik at målinger som viser lengre avstand enn ned til bakkenivå, kan tolkes som absorberende overflate og forkastes. Oppdatering 23. november 2007: 20-fotsversjonen av Mini-AE er mer følsom enn den eldre 10-fotsversjonen og vil av og til rapportere maksimal snødybde dersom følsomheten er satt til maksimum. Jeg har satt den til ca. 60-65% av maksimum, og dette ser ut til å eliminere problemet, samtidig som den er følsom nok til å registrere ekko fra snø. Etter et par uker med kalibreringer fant jeg følgende sammenhenger mellom faktiske og målte avstander: Faktisk avstand Målt avstand 250,0 cm 249,5 cm 200,0 cm 199,9 cm 150,0 cm 149,8 cm 100,0 cm 100,6 cm 50,0 cm 50,1 cm Dette ser jeg på som tilstrekkelig nøyaktig og avviket for lite til å ta seg bryet med ytterligere målinger for å kunne gjøre presise kompensasjoner i programvare. I september 2005 var det tid for å prøve instrumentet i felten, mens den første snøen enda var én til to måneder unna. Måleren fikk en avstand på 238,3 cm ned til et slett underlag. Terrenget i Voksenlia er svært bratt, ca. 30°, så stedet måleren er satt opp på er nærmest som ei hylle å regne. Den står 349 m.o.h. i et område med en del trær rundt og vil være ganske representativ for det bynære løypeområdet i Nordmarka. Fordi lia vender mot sørvest smelter imidlertid snøen her litt tidligere (i siste halvdel av april) enn i mer skyggefulle områder. Sjøl i varierende temperaturer, vind og regn viste måleren små avvik, bare ±1 cm med 5 minutts logginterval som hver var midling av rundt 100 enkeltmålinger. Dette avviket minsker raskt ved å midle over lengre perioder. Feilmålinger, enten som falske ekko eller tapte ekko, lot til å være et ikke-eksisterende problem mot bar bakke. Sporadiske forekomster av slike kan uansett enkelt lukes ut ved å bruke et passende forhold mellom middelverdier og medianverdier.

Elektronikken.

Elektronikken i boks.

Oppdatering 22. oktober 2005

Måleren har nå fått sitt første møte med snø. Det falt først ca. 9 mm regn tidlig om morgenen 22. oktober og temperaturen lå på om lag +6 °C, men utover formiddagen falt den mot +0,5 °C, og da den hadde falt til under +1,0 °C, var nedbøren gått over til snø. Fordi bakken ikke hadde tele, den var våt og lufttemperaturen enda var over 0 °C, la snøen seg dårlig. Ytterligere 7 mm nedbør resulterte i bare 1-2 cm våt snø. Måleren syntes ikke å registrere denne snøen tydelig; målingene varierte mellom -0,5 og +1,5 cm, altså syntes den å indikere 0,5 cm snø. Det syntes klart at ultralyden i stor grad gikk gjennom snøen og reflekterte i den langt tettere bakken under.

Av og til snødde det tett, og måleren viste ingen tegn på å få refleksjoner i snøfillene.

På kvelden avtok nedbøren og temperaturen sank ned mot -1,0 °C. Det kom ytterligere 2 mm med nedbør og snødybden økte til 4 cm. Nå viste måleren 2-3 cm snø. Det later til at da det kom et tynt, lett snølag til og snøen under fikk mer is i seg, så var dette tilstrekkelig for å reflektere lyden.

Neste dag begynte temperaturen å stige mot 0 °C og bakkevarmen gjorde snøen våtere. Det førte til at ultralyden igjen begynte å reflekteres fra bakken under, trass i at snødekket fortsatt var 4-5 cm. Det forsatte å snø lett hele dagen, men ubetydelige mengder.

Den første virkelige testen viser at måleren klarer å måle avstanden til snø, men at snøkonsistensen utgjør en faktor. Når nye snøfall kommer, kan dette studeres videre.

Oppdatering 25. oktober 2005 Måleren forsatte å vise 2 cm, mens faktisk snødybde var 3-4 cm. Det neste snøfallet gav mer snø. Det begynte som tørr snø, lufttemperaturen var -2 °C, og målingene krabba ganske stødig oppover, unntatt ei enkeltmåling som spratt fra 4 cm til nesten 12 cm og tilbake igjen. Jeg veit ikke hva dette skyldes, men slike avvik kan lett filtreres bort. Etter 9 mm nedbør viste måleren 10-11 cm. Jeg gjorde ei manuell måling og fant at snødybden var 11-12 cm avhengig av hvor jeg målte. Nedbøren var nå gått over til halg og yr og snøen var blitt kram. Ikke lenge etterpå var lufttemperaturen på plussida, og det var bare et lett yr igjen. De store variasjonene som jeg så ved det første snøfallet, var borte. Men måleren viste enda 1-2 cm for lite snø. Om dette er et fast mønster, kan det gjøres en korreksjon ved å legge til 1,5 cm. Resultata fra det andre snøfallet var oppløftende; måleren later til å virke godt, men har en svakhet ved snødybder under ca. 4 cm da ekkoet fra bakken under later til å overdøve ekkoet fra snøen. I så fall kan et mer absorberende underlag hjelpe. Det er få dager i en sesong med slike snødybder, så problemet er ikke stort. Dessuten, dersom antakelsen om årsaka er rett, er dette det problem først og fremst for den første snøen om høsten. Når den siste snøen smelter, er den fastere og gir trulig fra seg bedre ekko. Værvarselet utstedt 25. oktober melder om mildvær i flere dager framover, så det er gode muligheter for å få data av snø som smelter bort. Figurene under viser grafen over 5-minuttsverdier og en graf der disse verdiene er midla over en sekstimersperiode og forsøkt korrigert for underrapportering.

Oppdatering 29. oktober 2005

Svært varm luft kom og snøen smelta raskt, så raskt at jeg ikke fikk målt da de siste restene forsvant. Snøen lå på bakken i seks døgn og gav data nok til å kunne gjøre korrigeringer som forhåpentlig også vil kunne brukes på framtidige data når vinteren kommer tilbake. Under kan den korrigerte grafen sammenliknes med rådata.

Korrigeringene er som følger. Målingene midles først over 6 timer som fjerner variasjonene i enkeltmålingene. På grunn av snøens luftige konsistens trenger ultralyden fra måleren litt ned i snøen, og derfor viser måleren 1-2 cm for lite snø når den er kalibrert for den harde bakken under. Dessuten kan ekkoet fra bakken overdøve ekkoet fra snøen når dybden er 4 cm eller mindre, slik at slike snødybder av og til ikke registreres når snøen har lite is i seg. Det legges derfor til 1,5 cm på målingene, men for at ikke barmark skal tolkes som 1,5 cm snø, gjøres et tillegg bare dersom de neste 12 timene (om de er målt ennå) og de forrige 18 timene har minst én time hver med ukorrigerte snødybder over 1,5 cm. Gjentatte ukorrigerte målinger over 1,5 cm indikerer med sikkerhet snø på bakken. Dette øker betraktlig sjansen også at et tynt snødekke som ikke alltid registreres, også kommer med. Tillegget varierer mellom 0 og 1,5 cm med hvor mange timer i periodene det blei registrert snø. Dette gir fortsatt noe underregistrering ved små snødybder, som kan ses på grafen mellom snøfalla 22. og 25. oktober da det lå 3-4 cm snø på bakken, mens grafen viser rundt 2 cm.

Dersom underlaget var av noe porøst med samme refleksjonsevne som snø og samtidig stivt slik at snøtyngden ikke deformerte det (om noe slikt materiale fins), kunne måleren kalibreres mot dette underlaget og ingen flere korrigeringer skulle være nødvendige.

Oppdatering 28. november 2005

Etter en lang, varm periode, så varm at enkelte trær begynte å få skudd igjen, kom snøen tilbake 21. november. Det la seg bare 1-2 cm med våt snø, som i stor grad gikk over til is. Også måleren viste 1-2 cm. Snøen lå i noen dager inntil et kraftig regnvær tok all snøen, men idet nedbøren avtok, gikk den over til snø og det fortsatte å snø lett i noen dager. Denne snøen, 2-3 cm djup, var imidlertid svært lett og måleren kunne ikke se den. Det forsatte å snø lett. Det var vindstille og minusgrader, som gav svært lett snø. Snødybden økte til 8 cm, som tilsvarte ca. 2 mm vann. Altså var vanninnholdet svært lavt. Da fikk ikke sensoren ekko i det hele tatt, bare noen svært sporadiske som indikerte 50-65 cm snø, som opplagt var feil. Det kan tenkes å ha vært ekko fra busker eller stolpen.

Jeg forsøkte så å klappe snøen lett, slik at den skulle pakke seg noe. Det var tilstrekkelig, og måleren begynte å vise ca. 6 cm snø (korrigert som beskrevet i forrige oppdatering), som var korrekt dybde etter pakking. For å hindre feilmålinger planlegger jeg å endre programvara slik at sporadiske ekko iblant mange tapte ekko skal ignoreres. Det vil si at bare repeterbare målinger skal logges.

Oppdatering 6. desember 2005

Det har fortsatt å snø lett de fleste dagene. Jeg gjorde manuelle målinger et par steder under sensoren og målte 24,0 og 24,5 cm. Sensoren viste til samme tid 25,0 cm. Dette er innafor feilmarginen.

I de siste dagene har sensoren flere ganger ikke klart å registrere noe ekko eller registrert falske ekko når snøoverflata består av lett nysnø. Et passende forhold mellom bruk av medianverdier og gjennomsnitt fjerner feilmålingene greit. Grafen under viser snødybden gjennom ei uke, der feilmålingene har blitt automatisk fjerna.

Oppdatering 30. desember 2005

Natt til 29. desember var det ca. -10 °C, nær vindstille og et lett snøfall som resulterte i 7-8 cm nysnø av en kvalitet som vel mest presist kan betegnes som "luft"; den var knapt verdt å skuffe bort da den nærmest blåste bort da jeg satte spaden inn i den. Ikke overraskende klarte ikke snømåleren å måle denne snøen i det hele tatt. Faktisk meldte den et i par timer om 1-2 cm mindre snø enn dagen før, vel fordi det lette dekket av nysnø førte til en del absorbering og mindre nøyaktige målinger av den harde snøen under. Dette viser godt at ultralyd er helt uegna til å måle slik snø. Imidlertid varer slike forhold sjelden lenge, og det kan i mange sammenhenger være misvisende å snakke om økt snødybde når nysnøen har slik karakter.

Det syns mer og mer klart at dersom en ønsker å måle nysnødybde presist, egner IR-lys seg bedre enn ultralyd, mens ultralyd er godt egna til å måle den totale snødybden gjennom en vinter dersom en tillater at snøen setter seg noe før den måles. Jeg trur jeg vil beholde ultralyd som den foretrukne måten å måle snødybde på også neste sesong, men vurdere å bruke IR til å måle nysnø som et supplement til dagens målinger,

Utpå dagen begynte det å blåse og snø litt igjen. Det var enda relativt kaldt med -7 °C, men vind og snødrev endra snøens karakter; snøflak slites fra hverandre og blir til små iskrystaller som reflekterer lyd godt. Snømåleren viste igjen rett dybde.

Oppdatering 17. februar 2006

Et nytt kraftig snøfall gav ca. 50 cm nysnø over to dager og måleren viste 119 cm. Spesielt natt til 16. falt det mye snø, da det kunne virke som det var en fallende vind over åsen som drog med seg mye snø. Det kan nå ses at plasseringa er litt uheldig. Måleren står ganske nær en skråning opp mot t-banen bare 10 meter unna, og overflata like under måleren er ikke lenger helt horisontal; overflata flata seg ut rett under måleren og det hadde trilla ned noen mindre snøklumper fra t-banen på oversida, som nådde helt inntil målepunktet. Jeg fikk ikke tatt noen manuelle målinger i området, men jeg måtte vasse i snø til livet de fleste steder for å komme fram til måleren, så 119 cm syns å være noenlunde representativt for områda med mest snø. Variasjonen i området var fortsatt stor; noen steder gikk snøen bare opp til låret.

Oppdatering 3. mars 2006

Vinterens tredje store snøfall etterlot seg igjen 50-60 cm nysnø på tre døgn. Det var imidlertid det første snøfallet med en del snøfokk. Vindretningen varierte en del, men vinden kom hovedsaklig fra nordøst. Likevel syntes området rundt måleren å ligge beskytta til. Snøen hadde lagt seg jamt og det var ingen fonner. Temperaturen var mellom -5 og -11 °C. Måleren gikk fra 81 til 129 cm. Snøoverflata var nå nesten horisontal, men det lå to-tre mindre klumper under måleren som hadde trilla ned fra brøytekanten ved t-banesporet få meter unna. Disse klumpene påvirka neppe måleren, men igjen var det tydelig at måleren bør stå litt lengre unna t-banen for å hindre snø fra t-banen i å rase inn i måleområdet når snødybden er høgere enn gjerdet (ca. 90 cm). 1 meter lengre unna er trulig nok med mindre en vinter bringer over 2 meter snø (da begraves måleren uansett). Bildene er tatt 2. mars.

Dersom vi ser på dataene for hele vinteren så langt, ser vi at feilmålingene ved svært lett snø later til å være uavhengig av snødybde. Vanligvis indikerer de 60 cm for mye snø. Grafen som viser 24-timerssnittet (etter bortfiltrering av feilmålinger) er glatt og fin, og viser tydelig hvordan snøen har sunket sammen i perioder med oppholdsvær. Lengre perioder med stabil dybde indikerer dessuten at snøen har vært hard og isete. For øvrig ser vi at oktobersnøen smelta raskt, men at snøen la seg på nytt i slutten av november, og at inntil midten av januar var det beskjedent med snø, mens det etter midten av februar var rikelig med snø.

Det er nå mer snø i området enn vanlig, som bildet under en illustrasjon på. Jeg har nå liten plass til å legge snøen på. Utsikten gjennom vinduet i 1. etasje forsvant helt ved forrige store snøvær, men nå begynner også utsikten fra vinduet i etasjen over å forsvinne.

Oppdatering 10. mars 2006

Oppdatering 9. april 2006

Oppdatering 20. april 2006

Oppdatering 22. april 2006

Oppdatering 26. april 2006

Oppdatering 1. mai 2006

Oppdatering 10. mai 2006

I løpet av den første uka i mai økte døgnmiddeltemperaturen med 15 °C, som virkelig satte fart på snøsmeltinga. Snøen under måleren forsvant seint 4. mai. Den siste snøhaugen i hagen forsvant i løpet av 10. mai. Det er sjelden med kraftige snøfall etter 10. mai (det skjedde sist 14. mai 1999), så snøsesongen bør kunne oppsummeres slik: Snødekke i periodene 22. - 28. oktober og 21. november - 4. mai (172 dager), første snøfall 22. oktober, siste 1. mai (sludd), største snødybde 129 cm (3. mars). Gjennomsnittlig snødybde for månedene var 1 cm (oktober), 1 cm (november), 18 cm (desember), 34 cm (januar), 77 cm (februar), 109 cm (mars), 72 cm (april), 2 cm (mai).

3. mai	4. mai	5. mai

Grafen for hele sesongen viser at vinteren begynte med beskjedne snømengder, mens seinvinteren og våren hadde mye snø. Snøsmeltinga begynte først midt i april. Da snøen var borte, viste måleren igjen nøyaktig 0 cm; kalibreringa fra september var enda korrekt, og vi kan anta at den var korrekt gjennom hele vinteren.

Figuren under viser sammenlikninger med data fra met.no. Dette er øyeblikksobservasjoner tatt 0600UTC. For Voksenlia bruker jeg et 6-timerssnitt rundt 0600UTC. Vi ser at Voksenlia (349 m.o.h.) og Bjørnholt (360 m.o.h.) følger hverandre noenlunde. Det store avviket i januar skyldes et snøfall som lokalt gav usedvanlig lett snø. Skullerud ligger 175 m.o.h. og Blindern ligger 94 m.o.h.

Oppdatering 28. august 2006

Sensoren har målt uavbrutt gjennom hele sommeren, men målestedet grodde raskt igjen og jeg overstyrte målingene så korrekt dybde på 0 cm har kommet i loggen. Jeg har nå rydda måleområdet og flytta sensoren ca. 80 cm lengre unna gjerdet og skråninga bak. Den står nå ca. 2 meter unna skråninga som heller 30-40°. Forrige vinter viste at skråninga kryper sidelengs omtrent like raskt som snødybden øker (den tangerte målestedet da dybden var på sitt største, 129 cm), så dagens plassering skulle være brukbar for snødybder opp til 2 meter. Sensoren står nå 252 cm over bakken og kan måle dybder opp 218 cm. Det går anslagsvis 100 år mellom så store snødybder. Fordi sensoren henger på en lengre arm, vil den være mer utsatt for vibrasjoner fra vind. Men fordi målingene midles, vil dette sannsynligvis ikke ha noe å si for nøyaktighet.

Oppdatering 2. april 2007

Etter en usedvanlig snøfattig vinter var det igjen barmark under måleren 2. april. Vinterens største snødybde var bare 48 cm. Sensoren har fungert feilfritt gjennom en ny sesong, og den viste korrekt 0 cm da det igjen var barmark. Bildet til høgre er tatt 31. mars.

Oppdatering 2. juni 2008

Måleren har fungert feilfritt gjennom en ny sesong med snø på bakken 22. november, 24. november - 15.april og 17. mai.

Oppdatering 16. august 2008

29. juli klokka 22:49 slo lynet ned og ødela blant annet snødybdemåleren. Jeg forsøkte å reparere den, men hver eneste krets som jeg undersøkte, var ødelagt, så jeg gav opp. Heldigvis bygde jeg opprinnelig to målere. Jeg har derfor montert opp reserven. Bildet til høgre er tatt av Hans Aspenberg og viser akkurat det lynet som slo ned.

Oppdatering 25. januar 2009

Måleren på Tranby er nå i sin andre sesong. Den fungerer godt. Den bruker den nye 10V- og 20-fotsversjonen av Mini-AE og nøyaktigheten virker å være noe bedre enn 5V- og 10-fotsversjonen som brukes på Voksenlia. Etter at et lynnedslag ødela måleren på Voksenlia i sommer, har en identisk reservemåler vært i bruk her. Bildet viser måleren på Tranby 25. januar 2009. Snødybden var 89 cm.

Oppdatering 28. februar 2009

Oppdatering 20. april 2009

Oppdatering 5. august 2011

29. juli klokka 12:41, på treårsdag for forrige store lynnedslag, slo lynet ned og som i 2008 gikk det nok en gang hardt utover snødybdemåleren. Sjøl om måleren står på en 1,5 meter arm ut fra en 3 meter høg metallstolpe som igjen er godt fundamentert i bakken, har ikke den vært tilstrekkelig til å lede strømmen bort fra måleren. Legg spesielt merke til den bøyde metallplata. Her har det vært en del krefter i sving! Det er ikke mye igjen som kan reparares på denne måleren, så jeg har satt ut en reservemåler, og så må jeg bygge en ny reservemåler fra grunnen av igjen.

Oppdatering 22. mars 2012

Tydeligvis er det noen endringer på SensComp-sensoren. Etter å ha satt opp en ny måler (med nyere utgave av SensComp-sensoren) fikk jeg en del problem med å få den til å fungere godt. Når måleren var stilt inn til å være følsom, gav den mer eller mindre tilfeldige målinger over barmark og skare, men fungerte greit over nysnø. Stilt inn mindre følsom gav den korrekte målinger over barmark, men den klarte ikke å måle over snø. Jeg forsøkte flere sensorer, og alle hadde samme problemet. Etterhvert fant jeg ut at det fungerte bedre om måleren pekte litt på skrå mot bakken. Antakelig er problemet at måleren kan bli forstyrra av et ekko som slår fram og tilbake mellom bakken og måleren. Destor større boks sensoren sitter i, jo større blir problemet. Å stille den på skrå løste problemet, men til slutt forsøkte jeg å dekke undersida med skumgummi (med åpning for sensoren). Dette vil absorbere lyd og hindre ekko. Undersida må gjerne også være ujamn, slik at den lyden som ikke absorberes, vil spres. Med skumgummi kan måleren peke rett ned igjen.

Sammenlikninger med målinger fra DNMI

Dette er sammenlikninger av Voksenlia (VL, 349 m.o.h.) med met.no's målinger ved Bjørnholt i Nordmarka (BH, 360 m.o.h.), Blindern (BL, 94 m.o.h.) og Skullerud (SK, 175 m.o.h.) for sesongen 2005/2006, snødybder i centimeter, målt 0600UTC. Målingene fra Blindern og Bjørnholt gjøres, etter hva jeg forstår, manuelt. Enkelte av met.no's målinger som opplagt er feilaktige, har jeg utelatt. "0" betyr barmark. "-" betyr snødekke observert, men ikke målbare mengder. Blank betyr ingen observasjon.

Dato VL BH BL SK oktober 1 1 0 0 1. oktober 0 0 2. oktober 0 0 3. oktober 0 0 4. oktober 0 0 5. oktober 0 0 6. oktober 0 0 7. oktober 0 0 8. oktober 0 0 9. oktober 0 0 10. oktober 0 0 11. oktober 0 0 12. oktober 0 0 13. oktober 0 0 14. oktober 0 0 15. oktober 0 0 16. oktober 0 0 17. oktober 0 0 18. oktober 0 0 19. oktober 0 0 20. oktober 0 21. oktober 0 0 22. oktober 0 0 23. oktober 3 3 24. oktober 2 2 25. oktober 3 2 0 26. oktober 10 0 2 27. oktober 8 11 3 1 28. oktober 3 7 0 0 29. oktober 0 0 30. oktober 0 0 31. oktober 0 0 Dato VL BH BL SK november 1 2 0 0 1. november 0 0 2. november 0 0 3. november 0 0 4. november 0 0 5. november 0 0 6. november 0 0 7. november 0 0 8. november 0 0 9. november 0 0 10. november 0 0 11. november 0 0 12. november 0 0 13. november 0 0 14. november 0 0 15. november 0 0 16. november 0 0 17. november 0 0 18. november 0 0 19. november 0 0 20. november 0 0 0 0 21. november 1 1 2 1 22. november 1 1 23. november 1 1 24. november 1 1 25. november - 15 26. november - 5 27. november - 6 28. november 4 8 4 1 29. november 7 6 7 3 30. november 7 9 1 Dato VL BH BL SK desember 18 26 7 10 1. desember 7 11 10 5 2. desember 10 13 10 5 3. desember 8 12 10 5 4. desember 9 12 9 5 5. desember 17 16 11 6 6. desember 19 19 5 11 7. desember 26 29 0 12 8. desember 30 40 4 18 9. desember 29 39 1 18 10. desember 27 38 1 12 11. desember 22 38 6 8 12. desember 17 30 5 7 13. desember 17 25 3 7 14. desember 16 25 3 6 15. desember 16 24 3 6 16. desember 16 24 3 17. desember 16 24 3 18. desember 16 24 7 19. desember 16 25 6 10 20. desember 30 10 10 21. desember 17 29 10 10 22. desember 17 29 8 10 23. desember 17 29 8 10 24. desember 16 28 8 10 25. desember 16 28 8 10 26. desember 18 27 7 10 27. desember 17 28 7 10 28. desember 18 28 7 10 29. desember 17 35 7 12 30. desember 29 43 12 28 31. desember 27 44 15 Dato VL BH BL SK januar 34 47 15 23 1. januar 30 43 17 2. januar 29 41 13 26 3. januar 28 41 13 26 4. januar 27 40 13 26 5. januar 25 39 13 6. januar 27 38 13 26 7. januar 26 39 12 8. januar 26 38 12 9. januar 26 38 12 19 10. januar 26 38 12 18 11. januar 25 33 8 13 12. januar 20 30 0 10 13. januar 20 29 0 10 14. januar 20 28 15. januar 20 27 0 16. januar 19 26 0 9 17. januar 21 27 0 9 18. januar 22 33 9 11 19. januar 29 9 15 20. januar 48 93 26 30 21. januar 63 121 35 22. januar 60 109 33 23. januar 55 97 29 38 24. januar 52 89 26 34 25. januar 50 64 23 32 26. januar 47 23 32 27. januar 45 22 32 28. januar 44 21 29. januar 43 21 30. januar 42 20 29 31. januar 40 61 20 27 Dato VL BH BL SK februar 77 84 42 48 1. februar 40 60 20 25 2. februar 39 59 20 25 3. februar 37 58 20 25 4. februar 38 57 19 5. februar 42 57 25 6. februar 56 75 40 45 7. februar 58 75 39 43 8. februar 60 80 42 46 9. februar 73 90 48 55 10. februar 72 88 46 53 11. februar 72 86 45 12. februar 69 85 45 13. februar 65 45 14. februar 64 45 47 15. februar 67 80 43 47 16. februar 104 106 54 60 17. februar 112 106 60 68 18. februar 114 106 65 19. februar 113 105 57 64 20. februar 108 104 57 64 21. februar 108 102 57 22. februar 106 100 50 60 23. februar 99 96 48 55 24. februar 90 87 37 45 25. februar 86 84 37 26. februar 84 83 35 27. februar 82 82 35 42 28. februar 81 84 36 50 Dato VL BH BL SK mars 109 100 47 60 1. mars 118 110 61 79 2. mars 122 121 60 89 3. mars 128 124 57 84 4. mars 125 123 55 5. mars 122 118 54 6. mars 118 114 52 75 7. mars 113 112 52 74 8. mars 114 109 52 69 9. mars 115 112 54 75 10. mars 116 111 54 11. mars 114 109 53 12. mars 108 106 53 13. mars 110 104 50 68 14. mars 108 103 50 66 15. mars 109 104 50 66 16. mars 107 104 49 65 17. mars 104 100 47 64 18. mars 106 96 19. mars 106 95 46 20. mars 104 94 44 21. mars 103 92 44 60 22. mars 102 91 44 60 23. mars 102 91 44 60 24. mars 101 91 44 60 25. mars 100 91 26. mars 99 90 43 27. mars 97 92 42 61 28. mars 108 97 46 59 29. mars 104 95 42 30. mars 99 90 40 48 31. mars 92 88 32 48 Dato VL BH BL SK april 72 70 9 21 1. april 90 87 32 2. april 91 86 29 3. april 93 84 26 50 4. april 89 82 23 48 5. april 87 23 48 6. april 87 80 21 7. april 88 81 21 46 8. april 87 18 9. april 93 95 18 10. april 89 90 11 11. april 87 84 11 42 12. april 87 87 10 42 13. april 87 8 14. april 85 85 6 15. april 82 82 0 16. april 79 79 0 17. april 77 76 0 18. april 74 73 0 25 19. april 71 0 0 20. april 68 68 0 0 21. april 66 65 0 0 22. april 64 63 0 23. april 58 56 0 24. april 55 51 0 0 25. april 49 47 0 0 26. april 46 43 0 0 27. april 41 37 0 0 28. april 38 33 0 0 29. april 35 30 0 30. april 29 25 0 Dato VL BH BL SK mai 2 2 0 0 1. mai 25 21 0 2. mai 20 19 0 3. mai 17 18 0 4. mai 8 13 0 5. mai 0 0 0 6. mai 0 0 0 7. mai 0 0 0 8. mai 0 0 0

Send e-post til steinar@latinitas.org (Steinar Midtskogen) om du har spørsmål om denne sida.