2011-12-26: Dagmar

Ekstremværet Dagmar har også berørt Østlandet, der vinden tok mange trær sist natt, ikke minst her i Voksenlia. I "instrumentparken" til voksenlia.net har ikke mindre enn fire store furutrær gått opp med røttene. Litt lenger unna er også andre trær felt av vinden. Skogen like bak vårt hus er regelrett rasert. Samtlige store furutrær her er nede. Arnulf Øverlands vei litt lengre ned i lia er stengt. Det er buss for bane mellom Besserud og Frognersetra.

En av voksenlia.net's vindmålere er også ødelagt. De roterende koppene er borte og ikke å se i det nærmeste området (oppdatering: funnet igjen under ei av furuene som gikk i bakken). Sjøl om flere trær har falt ned få meter fra annet måleutstyr, later det heldigvis ikke til å være flere skader.

I løpet av de 8 åra værstasjonen har vært i drift, har den aldri målt så kraftig vind som i natt. Middelvinden (10 minutt) holdt seg på liten kuling i lengre perioder med flere vindkast tilsvarende liten storm. Kraftigste middelvind var 11,9 m/s, og kraftigste vindkast 21,9 m/s (over vårt hustak). På Tryvasshøgda har middelvinden vært noe lavere, men der er det til gjengjeld målt vindkast på 24,8 m/s.

Her føgler flere bilder som jeg tok i dag tidlig:

2011-12-24: God jul!

God jul til alle lesere av voksenlia.net! Klikk på bildet til venstre for å laste ned en stemningsfull video av tåka lille julaften.

Videoen er også lagt ut på YouTube.

2011-12-10: Flytrafikk

Hvor mye flytrafikk passerer over Oslo i løpet av ei natt? Dagens bilde gir et svar på det. Bildet er ei eksponering av hele natta, og hvert eneste fly som har passert, legger igjen ei stripe. Landingslys gir sammenhengende striper. Vi kan også se båttrafikken på fjorden.

2011-12-09: Uvær

Årets første skikkelige snøfall etterlot 12 cm snø den 7. desember. storm.no/tv2.no omtalte for øvrig snøfallet med å låne et bilde fra voksenlia.net. Snøfallet blei fulgt av et uvær i natt som har gitt både snøføyke, lyn og torden. Temperaturen har vært rett under 0 slik at snøen har lett klebra seg til trær og vegger, og det har blitt riktig vinterlig. Ved 22-tida i går var det knapt et par sekund mellom lyn og torden, som gir en avstand på bare en halv kilometer. Også i natt ved 4-tida var lynet nærgående. Tordenvær er en sjeldenhet i desember.

I skrivende stund ved 06:45-tida er trykket fortsatt fallende og passerer 970 hPa. Snødybden er 25 cm og 33 cm på hhv Voksenlia og Tranby. Det går fortsatt noen snøbyger. Skiføret skulle nå være noenlunde i orden for de ivrigste, men på Tjøme har alt kommet som regn.

Oppdatering: Trykket nådde 967,1 hPa, årets laveste, før det snudde. Gjennomsnittlig trykk i desember så langt er på 984 hPa, betydelig under "normaltrykket" på 1013,25 hPa.

2011-12-01: Rekordmåned

Årets november har vært unormal på mange måter. Middeltemperaturen endte på 3,7 °C, som er rekord og hele 7,0 °C over fjorårets november. På Tryvasshøgda var månedstemperaturen 3,0 °C, som var rekord i en måleserie som går tilbake til 1927. Den forrige rekorden var på 2,7 °C fra 2000. Fjoråret der hadde -4,9 °C, altså hele 7,9 °C kaldere enn i år. November i fjor var også rekord i serien, og var hele 0,9 °C under den forrige rekorden. Så årets november og fjorårets november var temperaturmessig ekstreme på hver sine måter.

Det var vært tørt i november, bare 30 mm, som også er rekord for november, men målingene går bare tilbake til 2004. Det har likevel vært mye tåke, rekord uansett måned. Disse målingene går tilbake til juli 2003. I løpet av årets november har det vært tåke i 317 timer, som utgjør 44% av måneden. Temmelig nitrist måned, altså.

Måneden ellers oppsummert i sammenlikning til de offisielle værstasjonene i nærheten:

	middel	minimum	maksimum	nedbør
Voksenlia	3,7 °C	-6,0 °C	12,1 °C	30 mm
Tryvasshøgda	3,0 °C	-5,6 °C	11,6 °C	35 mm
Blindern	4,6 °C	-4,9 °C	11,7 °C	15 mm
Bjørnholt	2,3 °C	-7,0 °C	9,8 °C	43 mm

Bildet oppsummerer måneden. Det var 40 meter sikt da det blei tatt.

2011-11-27: Årets laveste lufttrykk

I kjølvannet av uværet som nylig råka store deler av vestlandet og nord-Norge sank lufttrykket i Oslo i dag til 970,9 hPa, årets desidert laveste og det laveste sia 2008. Temperaturen lå samtidig på rundt 9 varmegrader, en stor kontrast til været på samme dag i fjor, som hadde en maksimumstemperatur på -10,4 °C.

Etter at trykket i dag "bånna", slo vinden over på nordvest og økte på. Temperaturen falt brått, og ved dagens juletretenning i gata kunne det spores et snev av julestemning med noen snøfiller i lufta.

2011-11-26: Ny ildkule

Ei ny ildkule var synlig mot SSV i natt fra klokka 00:08:46 til 00:08:50. Den var svært saktegående og likner egentlig mer på en Iridium-satellitt, men det var ingen slik satellitt der på det aktuelle tidspunktet, og det virker ikke sannsynlig heller at en annen satellitt kan reflektere sollyset midt på natta vinterstid atpåtil mot sør. Jeg gjetter derfor på at det var en meteor, men langsommere enn den forrige og også svakere.

I videoen som kan ses ved å trykke på bildet til venstre, dukker ildkula opp etter ca. 8 sekund. En stor versjon a bildet til venstre kan fås ved å trykke her.

2011-11-24: Ildkule

Klokka 05:23:01 tidlig i dag lyste ei ildkule opp himmelen mot NNV. Slike skapes av småstein som treffer atmosfæren med hastigheter på flere titalls kilometer i timen. De brenner som regel helt opp, men større ildkuler kan overleve og danne meteorittnedfall. Denne synes å være litt for svak til det (lyset synes å være svakere enn fullmånen), men den er en mulig kandidat.

Klikk på bildet til venstre for å se en video, eller se den på Youtube.

Oppdatering: Arne Danielsen har fotografert samme ildkule fra Vestby 40 km lengre sør. Også derfra kunne ildkula ses i omtrent samme retning og høgde:

Oppdatering 2: Det er vanskelig å anslå lysstyrken, men her er noen betraktninger: Jupiter som var godt synlig tidligere på natta var -2,7. Under har jeg lagd en sammensetning som sammenlikner:

Ildkula bevegde seg 7 grader på ett sekund og brukte under et hundredels sekund på å passere hver piksel i bildet. Jupiter er eksponert i 1/3 sekund på samme sted og det gav ikke noen overeksponerte piksler. Ildkula har derimot mange overeksponerte piksler. Men like kraftig som fullmånen (-12,7) kan den ikke ha vært. Da ville kameraet ha registrert en lysere himmel.

Oppdatering 3: På videoen kan det også ses en etterglød som varer i ca. 2 sekund. Jeg har vært usikker på om denne har vært reell eller om det skyldes temporær filtrering i opptaket, men fordi dette bare synes på den aller siste delen av den overeksponerte stripa, er nok ettergløden reell, ellers burde det meste av den øvrige stripa også ha hatt en slik etterglød. Ildkula synes å ha endt i en liten eksplosjon. Den kan også ha lagt igjen et spor synlig i noen minutt, men dette har i så fall vært for svakt for kameraet.

2011-11-23: Mot tåkerekord

November har så langt vært mild, ganske nedbørsfattig, men hatt veldig mye tåke. Når det nå bare gjenstår ei uke igjen av måneden, har det så langt vært tåke over halvparten av tida. Mest tåke for en kalendermåned etter oppstarten i juni 2003 var januar 2004 med tåke 36% av tida. Den rekorden later nå til å være slått også om tåka uteblir resten av måneden. Men det krever litt finregning til for å bestemme dette korrekt. I utgangspunktet burde en relativ fuktighet på over 99% tilsi tåke, men ingen fuktighetssensorer klarer å måle så presist nær 100%, så den tidligere rekorden fra januar 2004 er bestemt ved en manuell gjennomgang av bilder fra webkameraet.

Jeg arbeider imidlertid med en metode som kombinerer data fra webkameraet og fra værstasjonen for å bestemme tåkeprosenten automatisk.

På bildet til venstre fra i dag kan en - dersom en veit hvor en skal se og har litt fantasi - skimte noen trær 40 meter unna kameraet. Sikten er altså under 50 meter, og i først på ca. 25 meters hold kan alt ses noenlunde sikkert. Ved bilkjøring betyr det at farten må begrenses til 30 km/t for at du - og bilen - skal ha 3 sekunds reaksjonstid. Så dersom egen reaksjonstid er 2 sekund, kan ikke bremselengden overstige 8 meter!

2011-11-22: Vinterens første snø

Vinterens første snødryss gav i dag et tynt hvitt lag på bakken, men ikke nok til å la det telle som 1 cm snødybde.

2011-11-18: Spenstig sesongvarsel

Et temperaturvarsel for vintersesongen er nå lagt ut på met.no. Vanligvis er disse varsla ganske forutsigbare: i vintersesongene meldes det gjerne om temperaturer rundt 1,5 grader over normalen. Men det krever ikke mye regnekraft å klekke ut et slikt varsel. Perioden fra 1961 til 1990 var en relativt kald periode og vi er nå inne i en relativt varm periode. Så et slikt varsel vil indikere en sesong som forventa og vil, helt uten gode stalltips, treffe ganske ofte. Så et godt sesongvarsel blir først interessant når det kan melde om betydelige avvik fra det vi naivt kan forvente. De to siste vintrene var nettopp slike avvik, men sesongvarsla i forkant meldte bare om det forventa: litt mildere enn gjeldende normal. Så sesongvarsla synes å ha minimal prediktiv verdi for vår del av verden, sjøl om de oftere slår til enn ikke.

Men denne gangen kommer sesongvarselet med en ganske dristig påstand: desember til februar blir i snitt 3 - 3,5 grader varmere enn normalen over hele Østlandet. Det betyr i praksis at vi ikke skal få noen lengre kuldeperioder i vinter. Dersom sesongvarslet er i stand til å melde om slike vintrer utenom det vanlige, vil det ha verdi. Så det skal bli spennende å se om det slår til. Og de neste gangene varslet melder om uvanligheter. For korrekt varsling av sesonger som blir som forventa, styrker i liten grad varslingsmodellens truverdighet. Men gjentatte treff på varsling av ellers uventa sesongtemperaturer vil kunne gi truverdighet.

2011-11-13: Donasjonsknapp

Jeg har fått flere tips om å legge reklame på voksenlia.net eller legge ut en donasjonsknapp for å få inn midler som kan brukes til å drive voksenlia.net videre. Jeg syns reklame vil bli for påtrengende, men jeg har nå lagt ut en mer diskret donasjonsknapp på hovedsida og værsida. Dette syns jeg fungerer fint på andre nettsider. I hvert fall legger jeg av og til igjen et lite beløp sjøl via en slik knapp på nettsider som jeg har glede av.

Det går ikke med enorme årlige summer til å drive voksenlia.net som jeg lanserte i juni 2003. Det meste av verdien i alle sensorene ligger i arbeidet med å lodde og skru alt sammen, men en del mindre utgifter er det jo. Så nå er det mulig å bidra for dem som ønsker.

2011-11-11: Yr-varsel på villspor

Begynnelsen av november har vært mild, svært mild i høgereliggende strøk, som skyldes at vi nå har begynt å få inversjonssituasjoner som er vanlige vinterstid. Men værvarsla på yr.no er ikke presise nok til å fange opp dette. Til venstre er et utklipp fra yr.no i dag, og det er ikke mye å skryte av. Spesielt ille har det blitt fordi først var det meldt temperaturer rundt 0, mens fasit lå opp mot 10 grader. Etter ei viss tid med et slikt avvik får imidlertid et kalmarfilter virkning, som bruker avviket mellom observasjon og varsel til å korrigere videre varsling. Men samtidig kom tåka tilbake med lavere temperaturer, så varslinga oppgav så altfor høge temperaturer. Et kalmarfilter vil rette opp et avvik i en stabil værsituasjon, men ved et væromslag kan det gjøre vondt verre.

På grunn av mye feilvarsling om vinteren har Yr utvikla et inversjonsfilter. Men dette må aktiveres manuelt, og det har de ansvarlige ennå ikke gjort. Det vil antakelig aktiveres på mandag.

2011-11-11: Status for kunstisbanen

I dag 11-11-11 i forbindelse med Røa ILs 111-årsjubileum skulle etter planen utbygginga av den omstridte kunstisbanen på Bogstad begynne (etter å ha revidert fra at anlegget skulle være ferdig til i dag). Det har skjedd ganske mye i denne saka etter at jeg sist omtalte den. Jeg klipper det vesentligste fra Naboaksjonens nettside:

OPPDATERING MAI 2011: Det er nå sendt en søknad om rammetillatelse for Bogstad Vinterparadis med tilhørende nabovarsel. Naboaksjonen har sendt søker og kommunen en del bemerkninger. Den videre saksgangen kan følges hos Plan- og bygningsetaten. Sammendraget av bemerkningene er:

• Det er ikke vedlagt en utomhusplan som kan vurderes sammen med nabovarselet. Selv om det ikke er et formalkrav, er lys og skjerming så viktig at en slik plan har allmenn interesse. Ikke minst fordi reguleringsplanen har klare bestemmelser om vegetasjonen som skal være opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse.
• Belysningen bryter med § 3 i reguleringsbestemmelsene, siste avsnitt, der det settes ytre grenser for de direkte lysvirkningene.
• Belysningen bryter med § 3 i reguleringsbestemmelsene, tredje siste avsnitt, ettersom lysnivået ved normal bruk nærmest boligene vil ligge 39% over behovet.
• Belysningen bryter med strølysbestemmelser i NS-EN 12193:2007, avsnitt 5.10, uansett hvilken omgivelsessone som legges til grunn.
• Ny vinkling av lyskastere nordover i retning Bogstad gård kan være et brudd på § 3 i reguleringsbestemmelsene, fjerde siste avsnitt.
• Det er uklart om det planlegges skjermingstiltak mot lys slik Miljøverndepartementet omtaler, og hva slike tiltak innebærer for utsikt og dominans.
• Det er ikke beskrevet støyskjermingstiltak som anbefalt i rapport. Støyen er et mulig brudd på reguleringsbestemmelsenes § 7.
• Et eventuelt utslipp av varmt spillvann til Bogstadvannet må konsekvensutredes.

OPPDATERING JUNI 2011: Plan- og bygningsetaten har gitt rammetillatelse og våre bemerkninger til lys og lyd henvises i tillatelsen til uavhengig kontrollerende for prosjektering og utførelse. Vi er enige i at det er viktig med spesiell kontroll, men vi mener at rekkefølgen er gal da bemerkningene for en stor grad omhandler naboforhold og krav satt i reguleringsbestemmelsene som begrenser dimensjonene. Dette er forhold som skal avklares i en rammetillatelse slik at naboer gis en reell klageadgang. Vi har derfor påklagd rammetillatelsen og bedt om at flere forhold må avklares før en rammetillatelse kan gis.

OPPDATERING NOVEMBER 2011: Kommunen har nå vurdert klagen og oversendt den til Fylkesmannen med anbefaling om å avslå den. Fylkesmannen har ikke gitt den oppsettende virkning. Det begrunnes med at kontroll av forhold som angår lys og lyd, ikke behøver avklaring før en rammetillatelse, og at dette gjelder også om planen stiller spesifikke tekniske krav til dette. I realiteten betyr dette bygg først, og sjekk etterpå om reguleringsbestemmelsene er oppfylt, og om kontrollen ikke avdekker avvik, kan en eventuell klage fra berørte naboer på mangelfull kontroll avvises fordi naboer ikke regnes som part i en brukstillatelse. Vi fastholder at dette er gal saksgang, og vi har i lys av siste tids nye begrunnelser og opplysninger sendt Fylkesmannen noen presiseringer. Igangsettelsestillatelse for prosjektet er nå gitt, men utbygger mangler penger og kan foreløpig ikke starte. De mangler 3 millioner til bygging og dessuten penger til drift. Kommunen vil ikke utbetale midler det er gitt tilsagn til, før prosjektet er fullfinansiert. Vi har også påpekt at lysanlegget ikke oppfyller alle kriterier i vilkår for tildeling av spillemidler, fordi strølyset overskrider grensene satt i tabell 1 i NS-EN 12193:2007. Utbyggers opprinnelige plan var å bygge så langt tilsagnsmidlene rakk. Det ville kunne legge et press på kommunen til å komme med ytterligere bidrag for å berge investeringene. Men dette går altså ikke kommunen med på.

2011-11-09: I fjor og i år

9. november 2010 klokka 06:10: -6,4 °C. 1. november 2011 klokka 06:10: +7,6 °C. Kontrastene mellom årets november og fjorårets november er foreløpig store. I fjor falt den første snøen på kvelden 9. november, og snøen blei liggende til 15. april.

Bildet til venstre er tatt 10. november 2010.

2011-10-23: Jordskjelv i Tyrkia

12:41 norsk sommertid blei Tyrkia ramma av et kraftig jordskjelv som målte 7,2. Her 3300 km unna gikk utslaga på seismometeret en periode utafor skalaen.

2011-10-21: Første frost

For første gang i høst var temperaturen (målt to meter over bakken) under frysepunktet: -0,4 °C klokka 07:55.

2011-10-19: Ildkule over midt- og sør-Norge

VG Nett melder om ei stor ildkule sett mellom Smøla i nord og Lom i sør rundt midnatt. Jeg har undersøkt videoen fra kameraet som står mot VNV, og 23:49:37 er det mulig å skimte at nordhimmelen lyser litt opp her i Oslo. På bilder fra dette tidspunktet kan horisonten såvidt skimtes, men det er for mørkt på bildene like før og etter.

En seismisk stasjon på Dombås viser et svakt signal fra ca. 00:00:20 til 00:01:20 (22:00-01UTC). Visuelt kunne altså dette ses 23:49:37, så det indikerer en avstand på ca. 190 km fra Dombås. Lydhastigheten vil vel ligge på rundt 300 m/s såpass oppe i atmosfæren.

Oppdatering: I mine egne geofondata ser jeg ei klar økning mellom 00:10:15 til 00:12:10 med en topp tundt 00:11:00. Deretter også noe støy fra 00:13:40 til 00:14:38. Fordi det varer såpass lenge, later det ikke til å lokal støy, som fra biler (med mindre det har stått en på tomgang like ved), trikk og liknende, men fly kan ikke utelukkes.

Så om vi antar 300 m/s for lyden, skulle kilden da ligge ca. 370 km unna Oslo. Om vi krysspeiler det med 190 km fra Dombås, havner jeg ved svenskegrensa sørøst for Trondheim, som ikke stemmer så godt med observasjonene. Så enten er det noe annet som jeg har registrert, eller så holder ikke mine antakelser om lydhastigheter over så lange avstander såpass langt oppi atmosfæren. En jetstrøm på 60 m/s vil jo endre regnestykket betydelig.

2011-09-24: Smånytt

Det har ikke vært oppdateringer på voksenlia.net på 4 uker, men det har skjedd litt likevel. Etter lynnedslaget i sommer har jeg gjort noen flere grep for å begrense eventuelle nye skader når det slår ned på nytt. Alt kritisk datautstyr står nå på en online UPS. Dvs strømmen leveres kontinuerlig fra batteripakka og isoleres slik fra det øvrige strømnettet. Batteripakka gir 72V og 9Ah, som jeg utvida med seks små bilbatteri på 45Ah hver, så totalt kan batteria lever 54Ah på 72V. Det er nok til å drive alt utstyr i mange timer ved et strømbrudd. Jeg planlegger også å isolere utstyret fra spenninger gjennom internettforbindelsen ved å legge inn en fiberkabel. Fra før har jeg isolert værloggeren fra øvrig utstyr med trådløst nett. Ideen er å danne "branngater" slik at farlige spenninger ikke sprer seg til alt utstyr.

Annet nytt er at den gamle instrumenthytta er nå skifta ut med ei ny på samme sted. Den huser hygrometeret (og en reserve), og et par termometer, men "offisiell" temperatur på voksenlia.net måles i et plastbur litt lenger opp i terrenget ved snødybdemåleren. Plastburet gir en mer presis lufttemperatur. Instrumenthytta i tre gir som regel noe høgere temperatur i solskinn og noe lavere temperatur i klarværsnetter (inntil ca. 1° C i begge tilfelle). Dette skyldes hhv inn- og utstråling. Presisjon er mindre viktig for fuktighetsmålinger og instrumenthytta egner seg bedre til dette enn et mye mindre plastbur, fordi hytta skjermer bedre for vann og forlenger levetida på elektronikken. Bildet til venstre viser den nye hytta med instrumentmasta på taket i bakgrunnen. Her et annet bilde. Hytta er bygd ved hjelp av fire spaltedører fra Bauhaus, som er ganske arbeidsbesparende.

2011-08-29: Regnrekord

Trass i et varsel som tilsa 6-7 mm nedbør, har det de siste 12 timene fram til klokka 15 falt 48,2 mm. På Tryvasshøgda falt det i de samme 12 timene 62,8 mm. Så langt i august er nedbørssummen for Voksenlia 203 mm. Det er både ny augustrekord og rekord uansett kalendermåned. Målingene går tilbake til 2004.

De store nedbørsmengdene på kort tid har ført til en del oversvømmelser, som på t-banens linje 2.

Oppdatering: Nedbøren i temperaturdøgnet fra 18:00 til 18:00 UTC endte på 56,8 mm og 79,7 mm for hhv Voksenlia og Tryvasshøgda. Det er største døgnnedbør sia juli 2008. Nedbøren så langt i august er 210,5 og 250,5 mm. August blir den våteste måneden sia november 2000 og den fjerde våteste august siste 84 år.

Regnmengdene er for store for det lokale avløpsnettet. Flere steder bobler det vann opp fra rister og kumlokk, som i Lillevannsveien (bildet).

2011-08-16: Analyse av Oslo-bomba

Jeg har sett litt nærmere på data fra geofonene fra 22. juli rundt 15:25, da bomba gikk av i regjeringskvartalet 8,23 km unna (ifølge Google Earth: ca. 8221m bort og 321m ned). Samme dag la jeg ut et plott fra en geofon som viste et kraftig utslag klokka 15:25:50,4 med en mulig svak forløper fra 15:25:47,3. Jeg antok da at dette var de seismiske bevegelsene, men etter en nærmere undersøkelse er ikke dette helt riktig da utslaget er for høgfrekvent. Dette utslaget er i stedet drønnet fra eksplosjonen som setter bakken i bevegelse. De direkte seismiske bevegelsene kom tidligere, og trer klarere fram i et plott med et lavpassfilter på 2 Hz, som i plottet øverst til venstre. Dessuten har jeg ved en gjennomgang av programmet jeg skreiv for å logge alle seismiske data, funnet at jeg har gjort en feil der, slik at tidsmarkeringa er 5 sekund unna. Dette er relativt uvesentlig for fjerne jordskjelv, men har betydning her. Jeg har (med klokke og hammer mot golv) også kontrollert dette, og forsinkelsen fra fysisk hendelse til digital registrering ligger antakelig på mellom 10 og 20 ms. Resterende usikkerhet ligger i nøyaktigheten til internettklokka (ntp). Undersøkelser viser at denne nøyaktigheten er bedre enn et tidels sekund for 90% av tjenestene. Kilden var pool.ntp.org. De følgende tidsangivelsene, gitt at analysen er korrekt, kan dermed anses som rimelig nøyaktige - nærmere 90% sannsynlig at feilen er mindre et tidels sekund.

Forut for "drønnet" viser geofonene et utslag 15:25:22,9. Dette er primærbølga. Kort tid etter, 15:25:24,1, begynner sekundærbølga som varer i flere sekund, og denne kunne føles som risting i bakken.

Primærbølga beveger seg typisk i en hastighet på 6-7 km/s gjennom fjell, men kan variere en del ut fra typen bergarter. Sekundærbølga er seinere. Den beveger seg i ca. halve hastigheten til primærbølga. Med en forskjell på ca. 1,2 sekund mellom primær- og sekundærbølge kan vi dermed tidfeste eksplosjonen til ca. 1,2 sekund før primærbølga, dvs. 15:25:21,7. Pga den korte avstanden og klokkas gode nøyaktighet regner jeg med at usikkerheten bare er ±0,2 sekund. I praksis vil tidsangivelsen gå over i historia uten tidelene, og vi kan da konkludere med at det mest sannsynlige tidspunktet for eksplosjonen er 15:25:21 (riktignok nærmere 15:25:22,0 enn 15:25:21,0, men klokker runder normalt ned når de viser hele sekund).

Gjennom lufta går lydbølgene med en hastighet på rundt 340 m/s (raskere i varm luft), som stemmer bra med det store utslaget på voksenlia.net i Jerpefaret 11E 15:25:45,4. Det tidspunktet indikerer en snitthastighet på 347 m/s. I registreringene uten filtrering (midtre bilde til venstre) er det også såvidt synlig et signal fra 15:25:42,3. Dette kan muligens forklares med at sjokkbølgen treffer øvre del av den mellomliggende Holmenkollåsen ca. 1400 meter unna (og 6,8 km fra eksplosjonen), som så plukkes opp som et svakt seismisk signal.

Tolkningene av geofondataene kan oppsummeres slik:

Bomba går av i Grubbegata	15:25:21,7
P-bølga når voksenlia.net	15:25:22,9
S-bølga når voksenlia.net	15:25:24,1
Seismisk signal fra sjokkbølge som når Holmenkollåsen	15:25:42,3
Sjokkbølga gjennom luft når voksenlia.net	15:25:45,4

Rådata fra geofonene (13:25:12 - 13:26:17UTC), en trekanals Mark Products 4,5 Hz L15B-geofon, kan lastes ned her, for dem som ønsker å gjøre en egen analyse:

• nord/sør
• øst/vest
• opp/ned

Det nederste bildet viser korteste veg fra eksplosjonen til målestedet.

2011-08-15: Våt natt

Det har vært ei våt natt, spesielt i Buskerud. Måleren på Tranby registrerte 44,2 mm regn på de tolv timene fra klokka 20 til klokka 8 i dag tidlig. Voksenlia fikk 19,8 mm og Tjøme fikk 29,0 mm.

2011-08-14: Perseidene

Meteorsvermen perseidene var på sitt kraftigste i natt. Klokka 00:18:08 var et kraftig stjerneskudd synlig mot sørvest. Radianten befant seg omtrent på motsatt side av himmelen, og ettersom stjerneskudden falt noenlunde rett ned, stemmer retningen noenlunde med at det var en perseide. Trykk på bildet til venstre for å se videoen. Stjerneskuddet var synlig i ca. 1 sekund.

2011-08-10: Høstlig

Klokka 10 i formiddag: regn og 6,4 °C. Det er kaldt til å være i første halvdel av august, og dette blir antakelig halvårets første høstdag (døgntemperatur lik eller under 10 °C). Sist døgntemperaturen var lik eller under 10 °C var 24. juni. Dagens temperatur er den laveste registrert her på dagens dato 10. august. Til sammenlikning var det 28,5 °C den 10. august 2004 og temperaturen falt ikke under 20,4 °C denne dagen.

På Tryvasshøgda var temperaturen klokka 10 bare 5,1 °C.

Oppdatert: Et døgnmiddel på 8,5 °C gav det kaldeste døgnet sia 30. mai.

2011-08-09: Voldsomt tordenvær på Tjøme

Et voldsomt tordenvær passerte Nøtterøy og Tjøme ved 16-tida med både regn og hagl, og mange mista strømmen. Uværet slo ut værstasjonen på Tjøme, og jeg tok turen ut for å undersøke skadene. Et overspenningsvern var slått ut, en strømadapter og en adapter for værsensorene. Ellers var alt ok og jeg fikk værstasjonen raskt på lufta igjen. Det hadde falt 13 mm nedbør, antakelig på kort tid.

Radarbildet til venstre er tatt fra storm.no basert på rådata fra Meteorologisk institutt.

2011-08-05: Reparasjoner

Reparasjonsarbeidet på værstasjonen etter lynnedslaget fortsetter, og jeg brukte kvelden i går til å stå i ei gardintrapp ute i et lite skogholt med multimeter, loddebolt og bærbar pc.

Jeg legger her ut et bilde av en del av elektronikken til snødybdemåleren, som jeg demonterte i går. Legg merke til den bøyde metallplata. På printkortet er det bare støv igjen av enkelte komponenter. Her har det vært en del krefter i sving. Og dessverre er det ikke så mye å reparere på den måleren med slike skader. Ny må bygges fra grunnen av.

2011-08-02: Værstasjon delvis oppe igjen

Etter anslagsvis 9 arbeidstimer med feilsøking og retting er de viktigste delene av værstasjonen er nå operative igjen. Ca. 1/3 av sensorene ser ut til å være ødelagt av lynet, men heldigvis har jeg hatt en del reserveløsninger noenlunde klare, som nå er tatt i bruk. Målinger av jordtemperaturer, jordfuktighet, bladfuktighet og enkelte andre mangler ennå og vil kunne ta en del tid å få på plass igjen fordi jeg mangler reservedeler.

Måledata som mangler i det nærmere 4 døgn lange bruddet, har delvis blitt rekonstruert ved å bruke målinger fra Blindern og Tryvasshøgda.

2011-08-01: voksenlia.net ramma av lyn

Fredag 29. juli 12:41 slo lynet ned og ødela mye kritisk elektronikk for voksenlia.net. Så mye har gått i stykker at det har vært vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, men nå er voksenlia.net på lufta igjen på reserveløsninger med webkameraene etter et avbrudd på to og et halvt døgn. Værstasjonen er imidlertid nede, og en måleserie på over sju og et halvt år bare med enkelte korte avbrudd på inntil noen få timer blir nå brutt. Skadeomfanget er fortsatt uavklart og det er uvisst når jeg kan få målingene igang igjen.

Det dreier seg om skader på en ruter, switch, loggedatamaskin, ymse adaptere, sensorer, overspenningsvern og sikringer. Ei sikring var ikke bare røket, men nærmest forsvunnet. Lynet slo også ned i 2008, men skadene denne gangen er vanskeligere. Vi bor nok noe utsatt til oppi lia, men etter hendelsen i 2008 hadde jeg håp om at jeg hadde hatt min andel av uhell.

Bildet er det siste som kameraet tok før det smalt.

2011-07-25: Innadørs nedbørsmåling?

Blant utfordringene i å vedlikeholde en værstasjon er at vær og vind tærer på utstyr. Spesielt vanskelig kan det være å måle nedbør korrekt, for vind kan blåse regn og især snø bort fra åpningen på måleren, og feil kan også oppstå av fordamping. Måleren kan også snø igjen. Utstyr som skal måle været må nødvendigvis stå eksponert ute! Men et godt unntak er måling av lufttrykket. Barometeret kan godt stå inne, for lufttrykket ute og inne er for alle praktiske formål det samme (om ikke, ville det være vanskelig å åpne eller lukke inngangsdøra).

Det virker naturligvis latterlig å sette en nedbørsmåler lunt og tørt innadørs for ikke lenger å bekymre seg for problematikk relatert til vind og snø, men kan det likevel gjøres? Ja, kanskje! Nedbøren må da sjølsagt måles indirekte. Jeg har i flere år målt gammastråling, men en feil på geiger-müller-røret har fra sist vinter gitt gale målinger. Før dette hadde jeg imidlertid lagt merke til en korrelasjon mellom nedbør og stråling, som også syntes uavhengig av nedbørstype. Jeg har nå fått reparert geiger-müller-telleren med et større rør (27 cm langt og 2 cm i diameter) slik at følsomheten er 10 ganger større enn før. Etter siste dagers nedbør kan det være interessant å undersøke sammenhengen mellom nedbør og stråling litt nærmere.

Grafen til venstre viser sammenhengen mellom nedbør og gammastråling de siste dagene som 24-timersmiddel. Korrelasjonen er god, men ikke perfekt. Forsøk på å plotte timesmiddel viser også korrelasjon, men litt dårligere. Hvordan har dette seg? Jeg har funnet et sammendrag av en artikkel ("Monitoring precipitation rates using γ rays from adsorbed radon progeny as tracers", M. B. Greenfield, A. T. Domondon, S. Tsuchiya, & M. Tomiyama) som synes å ha studert det samme fenomenet. Sammenhengen skal skyldes at nedbør absorberer radondøtre som sender ut gammastråling. Radon er en radioaktiv gass som fins i små mengder i atmosfæren. De har funnet at det er mulig å måle nedbørsrater slik med en nøyaktighet på mindre enn 0,3 mm/t og at forholdet mellom nedbør og stråling følger hverandre proporsjonalt til 2/5-eksponenten. Målingene blir mer nøyaktigere desto lengre over bakkenivå de gjøres. Jeg antar at det skyldes at målingene da blir mindre påvirka av varierende radonutsig fra grunnen.

I mitt plott er forholdet bare vist lineært, og jeg har ikke forsøkt å gjøre andre korrigeringer. Artikkelforfatterne nevner også at en må korrigere for halveringstida til den dominante gammakilden blant radondøtrene, uten at dette forklares nærmere i sammendraget. Jeg vil også anta at en også bør gjøre korrigeringer for variasjoner i den kosmiske bakgrunnsstrålinga. Det er kjent at jordas skjold mot denne strålinga varierer noe med solaktiviteten. Det burde være enkelt å korrigere for dette ved å bruke nedbørfrie perioder til å omkalibrere automatisk. Og måleren må være følsom nok til å minimalisere strålingas tilfeldige natur. Min måler står ca. 10 meter over bakken og er antakelig noe mer følsom for radon i innelufta enn det ideelle (da også for alfa- og betastråling fra radon/radondøtre). Vinterstid kan jeg også forestille meg at snø på taket også kan absorbere noe stråling, trass i at gammastråling trenger gjennom det meste.

Uansett syns jeg dette virker som et svært interessant prinsipp for en nedbørsmåler. Dersom noen av leserne kjenner mer til dette prinsippet, ta gjerne kontakt!

2011-07-23: Enebolig totalskadd etter lynnedslag

I dag tidlig, på en dag da nesten alt handler om gårsdagens forferdeligheter i Oslo sentrum og især på Utøya, slo lynet ned på Eiksmarka og totalskadde en enebolig. Eierne var på ferie og ingen kom til skade. Kameraet mot sørvest fanga opp hele forløpet og viser at brannen oppstod raskt. Lynet slo ned 06:49:14, som vist på bildet til venstre. Hele forløpet fra 06:45 til 08:00 kan ses på denne videoen som går i 30 ganger naturlig hastighet. Videoen fins også på YouTube.

2011-07-22: Eksplosjon i Oslo

Ei bombe gikk av i Oslo sentrum 15:25 i dag. Hos oss 8,2 km unna begynte huset å riste såpass i 2-3 sekund at jeg gikk ut for å høre etter om dette virkelig kunne være torden, men rumlinga som etterhvert kunne høres, var for svak til at det kunne være det. Det syntes heller ikke å være et jordskjelv, for lyden kom klart sørfra. Vi var på veg ut til bilen for å kjøre en tur til Kolbotn da dette skjedde, og fikk ikke nyheten om hva som faktisk hadde skjedd, før vi kom fram en drøy halvtime etterpå. På turen gjennom Oslo undra vi oss over utrykningene.

Geofonene viste naturligvis alle kraftige utslag. Utskrifta fra nord/sør-geofonen til venstre viser et kraftig utslag klokka 15:25:50,4 med en mulig svak forløper fra 15:25:47,3. Seismiske bevegelser bruker bare få sekund på å tilbakelegge avstanden på 8,2 km, så det faktiske tidspunktet for eksplosjonen synes å ha vært rundt 15:25:45.

2011-07-21: Jordskjelv på Østlandet

Mange på indre Østlandet våkna ved 3-tida i natt av et relativt kraftig jordskjelv. Det målte 3,8 og hadde senter mellom Rena og Trysil. Her i Oslo 157 km unna var det nok få som merka det, men geofonene har registrert et "pent" skjelv. Plottet til venstre viser nord/sør-geofonen fra 02:59 til 03:06. Skjelvet blei registrert her 02:59:40,8.

2011-06-28: Påvirker byutvikling temperaturen?

Det er velkjent at et potensielt problem for lange måleserier ved byer kan påvirkes av byvekst. Målestedet kan opprinnelig ha ligget landlig til, men befinner seg etterhvert midt i en by. Asfalt og bygninger kan oppta og lagre mer varme enn vegetasjon, og dessuten vil det være noe direkte varmeutslipp fra biler og bygninger. Slikt kan tenkes å påvirke målt temperatur. Gjelder dette også Oslo?

I Oslo måles temperaturen offisielt på Blindern. Som det kan ses på bildemontasjen til venstre, har det skjedd ei stor utvikling der siste 60 år. Bildet øverst er tatt i 1951 (Widerøe Flyveselskap) og bildet under viser samme utsnitt i et 3D-kart (finn.no) som representerer dagens situasjon. Spesielt 10-15 siste år har det vært kraftig utbygging i Gaustadbekkdalen like ved meteorologisk institutt.

For å undersøke dette sammenlikner jeg med data fra Tryvasshøgda målestasjon få kilometer unna, men antatt å være påvirka av byutvikling i langt mindre grad. Tryvasshøgda befinner seg imidlertid i ei litt anna klimasone, ofte på den andre sida av inversjonsnivået vinterstid, så endringer i frekvensen av ulike værsituasjoner, vil også påvirke resultatet. Jeg antar dessuten at tilgjengelige data på eKlima ikke allerede er homogenisert for byutviklinga (om så er tilfellet, vil jeg bare kunne påvise mangler i homogeniseringa).

Grafen under viser avvik fra 1961-1990-normalen som 24 månedersmiddel for Blindern og Tryvasshøgda, samt tilsvarende differanse mellom Blindern og Tryvasshøgda. Ut fra dette kan vi med litt velvilje lese ut en svak trend mot varmere klima på Blindern enn på Tryvasshøgda siste 20 år, ca. 0,2 grader oppvarming, men dette er så lite at den knapt kan skilles fra tidligere variasjoner. 0,2 grader er også veldig lite i sammenlikning med variasjonene fra normalen.

Så konklusjonen? Det er kanskje en viss varmetrend, men den er i så fall for de fleste praktiske formål ubetydelig.

2011-06-24: Stort jordskjelv i Alaska

Et jordskjelv tidlig i morges norsk tid i ved Foxøyene i Aleutene i Alaska var kraftig nok til å gi et tydelig utslag på geofonene. Skjelvet målte 7,2 og avstanden er 7500 km. På grafene til venstre vises utslaget på seismometeret (frekvenser over 0,2 Hz filtrert bort) mellom 05:15 og 07:05, og innfelt vises utslaget på nord/sør-geofonen mellom 05:20 og 05:40. Geofonen er mest følsom rundt 4,5 Hz, men her er frekvenser over 1 Hz filtrert bort.

2011-06-23: Fortsatt etterskjelv i Japan

Etter det store jordskjelvet på 9,0 i Japan 11. mars har det vært hundrevis av store etterskjelv, enkelte svært kraftige, men det har blitt langt færre av dem den siste tida. Men det er ikke over ennå. Kort tid før midnatt (23:50:48) norsk tid inntraff et skjelv på 6,7 nær Miyako nord på Honshu. Plottet viser utslaget på seismometeret her 8000 km unna fra midnatt til klokka 2. Primærbølga traff oss 00:02:22 og sekundærbølga (overflatebølga) traff 00:11:44.

2011-06-20: Lynnedslag

En tordenbyge passerte i dag og klokka 14:01 slo lynet ned ved Haslum, for øvrig på mer eller mindre samme sted som dette bildet tatt i 2003.

2011-06-19: Lynsikring

Tordenværssesongen er godt i gang igjen. Å drive en værstasjon som består av følsom elektronikk plassert eksponert ute i et av de mest lynutsatte områda i landet er ei utfordring. Tidligere har et lynnedslag gjort stor skade både på sensorene og på elektronisk utstyr inne. Etter den episoden har jeg gjort flere tiltak.

Tidligere har jeg sørga for at signalkabler som går ut av huset, går gjennom et overspenningsvern. Det kan hjelpe mot mindre og fjerne lynnedslag (men mot et direkte treff er det lite som hjelper og overspenningsvernet blir da som regel bare en ekstra ting som ødelegges). I går gjorde jeg et ytterligere grep for å begrense skadene ved et lynnedslag. Jeg gikk over til en datalogger utelukkende på trådløst nett. Sist opplevde jeg skade på det meste av utstyret som var kopla til det lokale ethernettet, og det virker sannsynlig at det skyldtes at dataloggeren fikk en smell gjennom kablene som går ut av huset, og dette slo videre over på lokalnettet. Håpet er nå at dersom sensornettverket blir slått ut, så vil skadene begrense seg til dette og dataloggeren og ikke forplante seg videre til annet datautstyr.

2011-05-20: Jordskjelv i Tyrkia

Seint i går kveld ramma et jordskjelv med 5,8 i styrke Tyrkia. Avstanden til Oslo var bare 2650 km, og det slo dermed kraftig ut på seismometeret.

2011-05-18: UFO

Et lysende objekt kunne i natt ca. 01:02 skimtes mot NNV. Det faller langsomt og er synlig i et halvminutt. Mest sannsynlig dreier det seg om fyrverkeri. Lyset faller ned foran åsene i bakgrunnen, som utelukker astronomiske forklaringer. Så sjøl om dette neppe var noe spesielt spennende, gir det en bekreftelse på at bildeprosesseringa som gjøres automatisk hver morgen fungerer etter intensjonen: Potensielt interessante hendelser på nattehimmelen kan identifiseres og undersøkes nærmere.

Klikk på bildet til venstre for en video av hendelsen. Lyset dukker opp helt i høgre bildekant.

2011-05-14: Nytt kamera

3. mai falt kameraet vendt mot SV ut, det 15. eller deromkring i rekka av Coolpix 995. På grunn av ustabiliteten skifta jeg det ut med et kamera av en helt annen type, lik det som forsøksvis har pekt mot NV på værsida. Dette er et webkamera, ikke digitalkamera som Coolpix 995. Dette har imidlertid noen ulemper:

• Lavere oppløsning (1280×720).
• Dårligere dynamikk.
• Lavere lysfølsomhet.
• Større prosesseringskrav på voksenlia.net.

Det er imidlertid noen fordeler:

• Bedre stabilitet.
• Litt større vidvinkel.
• Det lagres tre bilder i sekundet i stedet for ett i minuttet.

Forhåpentlig er nå all tidligere funksjonalitet oppe igjen med det nye kameraet. Vi får også håpe at webkamerateknologien snart klarer å matche kvaliteten på digitalkameraer fra tidlig 2000-tall. Dette har jeg sagt i over fem år nå, så jeg holder ikke pusten.

2011-05-01: Super-april

Årets april har vært den varmeste i Oslo noen gang registrert. Voksenlia fikk et middel på 8,0 °C. På Tryvasshøgda som har målt sia 1927, var temperaturen 7,1 °C, skyhøgt over normalen på 1,6 °C og langt over forrige rekord på 5,6 °C som ikke er eldre enn fra 2009. Rekordene har falt som fluer den siste tida. Både november og desember var rekordkalde. Det har vært tre månedsrekorder for temperatur det siste halve året!

Månedens maksimumstemperatur var 17,7 °C på Voksenlia, som ikke er rekord. I 2009 nådde temperaturen 18,6 °C. Største middelvind blei registrert 8. april med 10,4 m/s. Det er ny rekord uansett måned. Det var varmere en normalt hele måneden unntatt et blaff av vinter den 12. april. Da falt temperaturen ca. 16 grader på et døgn fra sol og sommervarme til snøvær. Gjennomsnittlig skydekke var bare 43%, som er nær rekorden på 40% uansett måned. Det var minst skyer på dagtid. Det var solskinn i 61% av tida som sola var over horisonten. Det var 76 cm snødybde ved inngangen til måneden, og det var bart 15. april.

Varmen varte helt til og med 30. april. I dag 1. mai ser det imidlertid ut som vi har fått det vanlige ustadige mai-været med sol, skyer, regn, sludd, snø og hagl, og ganske beskjedne temperaturer under 10 °C. Svært tørr luft gjør at snøfnugg kan overleve helt ned til bakken trass lufttemperaturer opp mot 7-8 grader.

2011-04-21: Solnedgang

Jeg har lagt ut en video av gårsdagens solnedgang. Klikk på bildet til venstre for å se den, eller se den på YouTube.

2011-04-15: Snønormal

Etter seks sesonger med snødybdemåler kan det tentativt lages en snødybdenormal. Plottet til venstre viser både middel og median. Medianen gir et mer riktig bilde av hva som er vanlig, især tidlig og seint i sesongen, ettersom middelet vil indikere noen få cm snø både i oktober og mai, sjøl om det vanligvis ikke ligger snø i disse månedene.

Medianen viser snø som kommer og går fra månedsskiftet oktober/november. Fra 26. november vil snøen normalt bli liggende, og den er oftest borte fra 20. april. Maksimal snødybde kan vi vente 13. mars med 75 cm. Varig skiføre (minst 25 cm snø) kan en forvente fra 6. januar til 10. april. Dette er medianvinteren for 2005 - 2011, og en slik vinter høres unektelig ganske typisk ut.

2011-04-15: Vinterens snødybder

I løpet av natta blei det bart på målepunktet for snødybden. I vinter kom snøen 9. november og lå til 15. april. Det gir 158 dager med snø. Den både kom og forsvant tidligere enn normalt. Største snødybde var 100 cm (10. mars). På Tranby og Tjøme kom snøen også 9. november, men forsvant noen dager tidligere og Tjøme hadde også noen snøfrie dager midt i november.

Figuren øverst til venstre viser dybdene for Voksenlia, Tranby og Tjøme som døgnmiddel. Figuren under viser snødybdene for Voksenlia for de fem siste sesongene.

2011-04-12: Variable april

Gårsdagen hadde sol og behagelige 17,2 °C. Ved middagstider i dag hadde dette snudd til 1,8 °C og nedbør vekslende mellom regn, sludd og snø. I tillegg gjorde vinden det riktig ufyselig med real snøyføyke øverst i åsen. En ganske brutal overgang fra gårsdagens sommertilstander...

Temperaturfallet på over 15 grader er den største døgnvariasjonen på nesten to år.

2011-04-08: Vind

Det har i dag og i går vært kraftig vind fra VNV med et 10-minuttsmiddel på 10,4 m/s på det meste. Dette er frisk bris (liten kuling begynner ved 10,8 m/s) og over den forrige rekorden for siste 7 år, som var 9,4 m/s i 2005. Kraftigste vindkast i dag har vært 17,5 m/s, et stykke unna rekorden på 19,9 m/s fra 2005.

Snøen fortsetter å smelte raskt. Ved målepunktet for snødybden (og temperaturen) var det 44 cm snø igjen da bildet til venstre blei tatt i 7. april om ettermiddagen, men det er nå store bare områder i hellinger der sola får godt tak. De første bare flekkene har også begynt å dukke opp på golfbanen 200 meter under oss.

Målepunktet på Tranby blei bart 6. april, og målepunktet på Tjøme 7. april.

2011-04-01: Mars-været

Slik var mars for de tre værstasjonene på voksenlia.net (Voksenlia 349 m.o.h., Tranby 284 m.o.h. og Tjøme 26 m.o.h.):

Voksenlia Tranby Tjøme Middeltemperatur -0,8 °C +0,2 °C +0,8 °C Maksimumstemperatur +11,5°C +13,1 °C +12,4 °C Minimumstemperatur -7,5 °C -9,0 °C -7,1 °C Nedbør 19 mm 15 mm 11 mm Relativ fuktighet 70% 72% 78% Minste snødybde 68 cm 30 cm 39 cm Største snødybde 100 cm 71 cm 58 cm

2011-03-29: Leiteaksjon på Bogstadvannet?

Dagens natteksponering viser noe forunderlig: fullt av lysende sløyfer på Bogstadvannet. En gjennomgang av nattas videomateriale viser at et helikopter har søkt på Bogstadvannet med kraftige lyskastere i ca. halvannen time mellom 00:45 og 02:15.

Aksjonen har ikke blitt omtalt i nyhetene.

2011-03-29: Amatørmålinger av radon

Vanligste måte å måle radonkonsentrasjonen i bygninger er med sporfilm, som plasseres ut i oppholdsrom der i skal ligge noen måneder, og så sendes de til analyse. En kan så beregne et middel for måleperioden. Dette gir imidlertid lite informasjon om hva kildene til radonet er. Kunne konsentrasjonen logges kontinuerlig, slik at variasjoner gjennom et døgn eller fra dag til dag kommer fram, kan slike variasjoner spores til endringer i lufting og luftsirkulasjon. Men slike målere er fantastisk dyre og ikke ment for privatmarkedet. Dette var utgangspunktet da jeg i 2007 undersøkte muligheten til å bygge egne radonmålere med loggefunksjonalitet.

Etter dette har jeg hatt to målere som har registrert radon kontinuerlig. De består av ei vifte som blåser luft gjennom et kaffefilter, en geigerteller som måler radioaktiviteten i støvet som samler seg i filteret og kretser for å telle registreringene. Jeg kalibrerte dem opp mot langtidsmålinger med en Ramon 2.2 elektronisk radonmåler, som er relativt billig (et par tusen kroner), men er uten loggemuligheter.

Nylig har jeg fått anledning til å sammenlikne nøyaktigheten til mine egne målere mot kostbart tilsvarende utstyr. Jeg har hatt en av mine målere utplassert i en bygning som Radonlab har utført korttidsmålinger med mål om å registrere døgnvariasjoner. I plottet har jeg lagt mine egne målinger (rød strek) over målingene fra Radonlab. Radonlab har brukt Radon Scout+, som selges for 37.000 kroner. Min måler koster ca. 2000 kroner i deler og kan settes sammen på et kvarter.

Radon Scout+ målte et snitt på 206 Bq/m³. Min måler, som ikke har vært kalibrert på nytt etter vinteren 2007/08 målte også 206 Bq/m³ i snitt i samme periode. At det var nøyaktig samme verdi, er nok en heldig tilfeldighet, men likevel betryggende om nøyaktigheten. Vi kan også se at måleren stort sett følger de samme tendensene, men min graf er en god del glattere og later ikke til å plukke opp alle mindre endringer som Radon Scout+ finner (antatt at disse er reelle og ikke støy). Det kan hende at dette har med å gjøre at min måler fanger opp støv og måler radioaktiviteten i dette, og når støvet først er fanga, blir det der til radioaktiviteten er borte sjøl om det f.eks. luftes intenst. Dermed blir responsen på endringer noe tregere enn realiteten. Uansett, sammenfallet i de større variasjonene er oppmuntrende og tyder på at variasjonene som registreres, er reelle variasjoner. Jeg har sett en del avvik mellom mine målere og Ramon 2.2 (som gir første måleverdi etter 48 timer) under korttidsmålinger (fra noen få dager til et par uker). Sammenlikninga med Radon Scout+ tyder på at disse avvika skyldes unøyaktigheter i Ramon 2.2 snarere enn i mine målere og at Ramon 2.2 først gir nøyaktige snittmålinger etter noen uker.

2011-03-26: Ørkenluft

Det har vært svært tørr luft i dag, ned mot bare 23% relativ luftfuktighet. Kombinert med en temperatur på rundt 0 °C gir det et doggpunkt på -18 °C. Marsrekorden er imidlertid 15% (og et doggpunkt på -22 °C) satt 25. mars 2006.

Også ellers i byen er det målt lav luftfuktighet i dag: 22% på Tryvasshøgda og på Alna, og 24% på Blindern.

2011-03-23: Voldsom snøsmelting

Et væromslag til sol, vind og tørr luft med temperaturer opp mot 11 °C og også plussgrader hele natta har virkelig satt snøsmeltinga i gang, spesielt i solvendte skråninger. På flatmark forsvant 8 cm snø i går, ned til 83 cm.

Mens lufttemperaturen har gått opp, har faktisk bakketemperaturen gått ned. Dette skyldes utvilsomt at smeltevann har trukket ned i grunnen. Plottet til venstre viser hvordan bakketemperaturen på ulike dybder brått begynte å falle i går.

2011-03-20: Hastverk er lastverk

Knapt før blekket på Miljøverndepartementets stadfestelse av ny plan for del av Bogstad golfbane var tørt, blei det sendt ut nabovarsel om bygging av kunstisbane. Deretter blei det søkt om rammetillatelse for bygging av en 11-erbane og en 7-erbane. I søknaden var det for øvrig ingen nye opplysninger om hvordan flomlysanlegget skal kunne tilfredsstille de nye strenge reguleringsbestemmelsene.

Nå har Plan- og bygningsetaten svart. Svaret var et avslag på søknad som ansvarlig søker. Begrunnelsen var at "summen av store og mindre mangler ved søknadsdokumentasjonen tyder på at søker ikke har tilstrekkelig forståelse for og kunnskap om gjeldende regler og forskrifter".

Dette betyr at søkerne må begynne på nytt igjen med ny søknad og at de har tapt både tid og penger.

2011-03-15: Ildkule i natt

Klokka 03:01:28 fanga videokameraet opp ei ildkule i vest. Den var synlig i 1,7 sekund.

Den kan ses her:

• som H.264/MP4-fil.
• som GIF-animasjon (gir gal hastighet).
• på YouTube (gir gal hastighet).

2011-03-14: Etterskjelvmaraton

Tre dager etter det enorme jordskjelvet i Japan kommer etterskjelva fortsatt tett. Nesten hver eneste time kommer det et skjelv på styrke 5 eller mer, og det har vært mange med styrke over 6. Seismometeret her er følsom nok til å registrere skjelv ned til ca. 5,2 i styrke på denne avstanden og i de tre første døgna etter det store skjelve har det vært over 130 slike skjelv.

Det store skjelvet oppgis nå til å være 9,0 på Richters skala. Dette er enorme krefter! Sjøl her i Oslo 8200 km unna kan det gi bakkebevegelser på inntil 7 mm - men veldig langsomme (svingninger fra noen få i minuttet til flere minutt mellom ytterpunkta). Under skjelvet, som på det mest intense varte over en time her, studerte jeg bommen på seismometeret, og jeg er ganske sikker på at jeg så små bevegelser - bommen flytta seg noen få mm fra det ene halvminuttet til det neste, temmelig uregelmessig.

Til venstre er et plott fra seismometeret over det siste døgnet (det tredje etter storskjelvet). All jordskjelvaktivitet stammer fra Japan.

Under følger ei liste på alle etterskjelv på minst 6 i styrke. Dette er alle ganske kraftige skjelv, alle sammen kraftigere enn noe skjelv registrert i Norge.

Styrke dato tid (UTC) breddegrad lengdegrad avstand retning 6,1 2011-03-14 06:12:36 37° 46' 26" N 142° 31' 05" E 8290 km (75°) 38° 6,0 2011-03-13 11:37:32 37° 20' 53" N 142° 24' 58" E 8330 km (75°) 38° 6,2 2011-03-13 02:23:37 36° 21' 14" N 142° 17' 13" E 8428 km (76°) 38° 6,2 2011-03-13 01:26:07 35° 44' 31" N 141° 43' 52" E 8471 km (76°) 39° 6,1 2011-03-12 23:24:50 37° 58' 52" N 141° 50' 56" E 8246 km (74°) 38° 6,3 2011-03-12 22:12:46 37° 39' 43" N 141° 57' 32" E 8283 km (74°) 38° 6,0 2011-03-12 17:19:24 36° 34' 23" N 142° 38' 42" E 8418 km (76°) 38° 6,4 2011-03-12 13:15:42 37° 15' 40" N 141° 10' 30" E 8296 km (75°) 39° 6,1 2011-03-12 10:53:31 39° 04' 30" N 142° 21' 07" E 8151 km (73°) 37° 6,8 2011-03-12 01:47:16 37° 35' 17" N 142° 40' 55" E 8315 km (75°) 38° 6,2 2011-03-12 01:46:21 37° 21' 14" N 141° 59' 53" E 8315 km (75°) 38° 6,0 2011-03-12 01:34:10 38° 44' 53" N 142° 51' 11" E 8202 km (74°) 37° 6,3 2011-03-11 20:11:23 39° 01' 30" N 142° 38' 42" E 8166 km (73°) 37° 6,6 2011-03-11 19:46:49 40° 28' 19" N 139° 04' 12" E 7896 km (71°) 39° 6,1 2011-03-11 19:02:59 39° 22' 19" N 142° 54' 00" E 8139 km (73°) 37° 6,2 2011-03-11 18:59:15 37° 02' 13" N 138° 21' 18" E 8218 km (74°) 41° 6,2 2011-03-11 15:13:15 35° 59' 49" N 141° 47' 46" E 8447 km (76°) 39° 6,5 2011-03-11 11:36:39 39° 16' 34" N 142° 31' 16" E 8136 km (73°) 37° 6,0 2011-03-11 10:10:35 39° 14' 53" N 142° 46' 44" E 8148 km (73°) 37° 5,5 2011-03-11 09:47:02 39° 41' 06" N 142° 56' 17" E 8108 km (73°) 37° 6,1 2011-03-11 08:31:08 37° 25' 41" N 141° 11' 60" E 8280 km (74°) 39° 6,5 2011-03-11 08:19:24 36° 12' 00" N 142° 00' 00" E 8434 km (76°) 39° 6,2 2011-03-11 08:15:41 37° 02' 02" N 144° 36' 43" E 8436 km (76°) 36° 6,2 2011-03-11 08:12:05 36° 36' 22" N 141° 33' 25" E 8377 km (75°) 39° 6,1 2011-03-11 07:28:12 36° 48' 07" N 141° 54' 40" E 8369 km (75°) 38° 6,1 2011-03-11 07:25:33 37° 54' 58" N 144° 37' 16" E 8346 km (75°) 36° 6,3 2011-03-11 07:14:59 36° 38' 53" N 141° 48' 40" E 8381 km (75°) 39° 6,3 2011-03-11 06:57:15 35° 45' 29" N 140° 59' 31" E 8444 km (76°) 40° 6,3 2011-03-11 06:48:47 37° 59' 35" N 142° 45' 50" E 8276 km (74°) 37° 7,1 2011-03-11 06:25:51 38° 06' 22" N 144° 33' 11" E 8324 km (75°) 36° 7,9 2011-03-11 06:15:40 36° 11' 10" N 141° 11' 31" E 8407 km (76°) 39° 6,4 2011-03-11 06:07:22 36° 24' 04" N 141° 51' 43" E 8408 km (76°) 39° 6,4 2011-03-11 06:06:11 39° 01' 30" N 142° 18' 58" E 8155 km (73°) 37°

2011-03-11: Enormt jordskjelv i Japan

(Oppdatert 09:00) Skjelvet i Japan for et par dager synes bare å ha vært et forvarsel. Litt før sju i dag morges norsk tid inntraff et enormt skjelv på omtrent samme sted i havet nordøst for Tokyo. De første rapportene bestemte skjelvet til 7,9 i styrke, men instrumenta i kjellerbua her gikk nærmest av skaftet. Registreringene fra seismometeret er fullstendig utafor skalaen. Skjelvet måtte være større. Snart var det oppjustert til 8,8, så til 8,9. Det er svakere enn skjelvet som utløste tsunamikatastrofen i Indonesia i 2004, men det kan gå tiår mellom skjelv av denne størrelsen.

En time etter skjelvet var det mulig å se med det blotte øyet at pendelen på seismometeret svingte. Utslaga var fortsatt utafor skalaen. Skjelvet framtrer tydeligere fra geofonene som er følsomme rundt 4,5 Hz og derfor normalt bare nyttige for lokale skjelv. Trass i at senteret er over 8000 km unna, slår det kraftig ut på disse geofonene. Plottet til venstre viser utslaget den første timen. Det er brukt et lavpassfilter på 1 Hz.

Fra en venn i Tokyo nesten 400 km unna senteret har jeg fått rapport om at det begynte å riste kraftig, og at da ristinga ikke gav seg, skjønte folk at dette var store saker og trakk ut på gatene. Bygninger svingte og det var tilløp til panikk. En time etter skjelvet var folk ennå ute i gatene og det hadde vært et stort etterskjelv. Mange fulgte nyhetssendinger på TV med mobiltelefonene sine. Det var ikke mulig å få taleforbindelse på telefonen, men det var treg datadekning.

Skjelvet har utløst en stor tsunami.

Oppdatert 09:45: Under følger plottet fra seismometeret fram til 09:40. I circa to timer er utslaga utafor skalaen.

Oppdatert 20:30: Det har så langt i dag vært nærmere 70 etterskjelv som er kraftige nok til at seismometeret her kan registrere dem, men det er vanskelig å skille dem fra hverandre og det normale seismometerplottet er i dag fullstendig uleselig:

2011-03-09: Kraftig jordskjelv i Japan

Den seismiske aktiviteten preges i dag av uvær. Storm i vest og nord får sjøen til å dundre mot kysten, som gir utslag som ørsmå begevelser i grunnen på Østlandet som for øvrig slipper unna med snøvær og litt snøføyke. Et stort skjelv i Japan målt til 7,2 trengte i natt gjennom denne seismiske bakgrunnsstøyen. Skjelvets senter lå i havet og utløste en liten tsunami på 60 cm ifølge rapporter.

2011-03-04: Kollentåka

På ski-VMs tredje siste dag fikk omsider Holmenkollen stadion en halv dag med sol i stedet for tåke. Denne videoen viser tåkas dans sett fra 350 m.o.h. mellom 14:30 og 17:45 4. mars 2011, og denne videoen viser tåka mellom 15:45 og 16:35 (30 ganger naturlig hastighet). Videoen er også lagt ut på YouTube: kort versjon og lang version.

Bildet til venstre er tatt 3. mars fra Voksenkollveien.

2011-03-03: Ising

Mye tåke og stabil vindretning den siste uka har lagt et tjukt lag med is og rim på skogen - og på værinstrumenta. Til og med snødybden har økt med 1-2 cm de siste dagene, dels pga at rim avsettes direkte på snøen, dels ved at rim og is drysser ned fra trær. Det er spesielt problematisk for vindmålerne, som har vært fastfrosne i flere dager. Et forsøk på å hakke løs isen tidligere i uka hjalp bare kortvarig. Etter få timer er det nesten like ille igjen.

Bildene er fra i morges. Dette er ikke bare lett rim som kan børstes av, men til dels hard is. På ledningene har det stedvis lagt seg nærmere 10 cm is mot vindretningen.

Tåka truer også VM. I dag er det hopp i stor bakke. I formiddag har tåka sunket såpass lavt som 300 m.o.h., men mest ligger den opp til ca. 450 m.o.h., omtrent på nivå med toppen av ovarennet. I skrivende stund 11:30 ligger tåka tjukk ved 350 m.o.h., ca. 60 meter sikt, men enda er det noen timer til rennet.

2011-02-27: Største snødybde på 5 år

Snødybden er i dag 96 cm, og vi må tilbake til 30. mars 2006 for å finne mer snø. I 2006-sesongen var det mest snø 3. mars med 129 cm.

2011-02-26: Fjelltåke

Tåka er i dag den verst tenkelige for dagens hopprenn. Det var i formiddag såvidt mulig å skimte trær på 40 meters avstand - dersom en veit hvor de står. Midtstubakken som ligger noe lavere ned i terrenget kan tenkes å ha marginalt bedre forhold.

I tillegg har et døgn med vind og kuldegrader gitt et flere cm tjukt islag mot vindretningen på alt som står eksponert til. Legg merke til instrumentmasta på bildet, der det har lagt seg opp mot 3-4 cm med is på vindfanen. På bakken ligger et lag på 1 cm med tørr, sukkeraktig snø.

2011-02-23: VM-været

Da var VM i gang. Under følger programmet og jeg vil gjennom VM oppdatere det med faktiske værforhold ved 349 m.o.h. på starttidspunktet for hver øvelse.

Tidspunkt	Øvelse	Værforhold
23. februar 12:00	Langrenn, klassisk individuell, kvalifisering - 5 km kvinner/10 km menn	-10,5 °C, lett snø, glimt av sol, flau vind fra sørøst, 91 cm snødybde
24. februar 13:30	Langrenn sprint kvalifisering, individuell, friteknikk - kvinner og menn	-10,9 °C, skya oppholdsvær, flau vind fra sørøst, 88 cm snødybde
24. februar 15:00	Langrenn sprint finale, individuell, friteknikk - kvinner og menn	-10,6 °C, skya oppholdsvær, flau vind fra øst-sørøst, 88 cm snødybde
25. februar 12:30	Hopp normalbakke, individuell, kvalifisering - menn	-2,7 °C, tåke, 100m sikt, oppholdsvær, lett bris fra sør-sørøst, 90 cm snødybde
25. februar 15:00	Hopp normalbakke, individuell - kvinner	-2,3 °C, tett tåke, 60m sikt, underkjølt yr, svak vind fra sør-sørøst, 89 cm snødybde
26. februar 10:00	Kombinert hopp normalbakke, individuell	-2,1 °C, svært tett tåke, 40m sikt, oppholdsvær, flau vind fra sør-sørøst, 89 cm snødybde
26. februar 11:30	Langrenn 15 km jaktstart - kvinner	-2,1 °C, svært tett tåke, 40m sikt, oppholdsvær, flau vind fra sør-sørøst, 89 cm snødybde
26. februar 13:00	Kombinert langrenn, individuell Gundersen, 10 km	-2,2 °C, tåke, 150m sikt, snø, flau vind fra sør, 89 cm snødybde
26. februar 15:00	Hopp normalbakke, individuell - menn	-2,7 °C, tåke over ca. 300 m.o.h., 150m sikt, snø, flau vind fra sør, 90 cm snødybde
27. februar 12:00	Langrenn 30 km jaktstart - menn	-2,5 °C, delvis skya, vindstille, 96 cm snødybde
27. februar 15:00	Hopp normalbakke, lag - menn	-3,6 °C, skya, lett tåke over 400 m.o.h., ubetydelig snø, vindstille, 96 cm snødybde
28. februar 11:30	Kombinert hopp normalbakke, lag	-3,5 °C, skya, gløtt av sol, nær vindstille*, 94 cm snødybde
28. februar 13:00	Langrenn 10 km individuell, klassisk - kvinner	-3,4 °C, skya, nær vindstille*, 94 cm snødybde
28. februar 15:00	Kombinert langrenn, lag, 4 × 5 km	-2,2 °C, gløtt av sol, nær vindstille*, 94 cm snødybde
1. mars 13:00	Langrenn 15 km, individuell, klassisk - menn	-4,2 °C, lett tåke, svak vind fra sør*, 91 cm snødybde
2. mars 11:00	Kombinert hopp storbakke, individuell	-5,4 °C, tåke, 100m sikt, flau vind fra sør-sørøst*, 92 cm snødybde
2. mars 12:15	Langrenn, lagsprint, kvalifisering, klassisk - kvinner og menn	-4,6 °C, tåke, 100m sikt, flau vind fra sør-sørøst*, 92 cm snødybde
2. mars 14:15	Langrenn, lagsprint, finale, klassisk - kvinner og menn	-3,5 °C, tåke, 100m sikt, flau vind fra sør-sørøst*, 92 cm snødybde
2. mars 16:00	Kombinert langrenn, individuell Gundersen, 10 km	-2,8 °C, tett tåke, 70m sikt, flau vind fra sør-sørøst*, 92 cm snødybde
2. mars 18:00	Hopp stor bakke, individuell, kvalifisering - menn (utsatt)	-3,2 °C, svært tett tåke, 50m sikt, svak vind fra sør-sørøst*, 92 cm snødybde
3. mars 14:00	Langrenn, 4 × 5 km stafett - kvinner	-1,3 °C, tåke, 100m sikt, sol fra 400 m.o.h., vindstille*, 92 cm snødybde
3. mars 15:30	Hopp stor bakke, individuell, kvalifisering - menn	-0,9 °C, tåke, 100m sikt, sol fra 375 m.o.h., vindstille*, 92 cm snødybde
3. mars 17:00	Hopp stor bakke, individuell - menn	-2,0 °C, tett tåke, 80m sikt, sol fra 400 m.o.h., flau vind fra sørvest*, 92 cm snødybde
4. mars 11:30	Kombinert hopp stor bakke, lag	-3,7 °C, tåke fra 350 m.o.h., flau vind fra sør-sørøst*, 92 cm snødybde
4. mars 12:45	Langrenn, 4 x 10 km stafett - menn	-3,4 °C, lett tåke, 300m sikt, flau vind fra sørøst*, 92 cm snødybde
4. mars 16:00	Kombinert langrenn, lag, 4 x 5 km	-0,4 °C, sol, tåke under 300 m.o.h., flau vind fra sørvest*, 93 cm snødybde
5. mars 12:00	Langrenn 30 km, fellesstart, friteknikk - kvinner	+1,4 °C, sol, lett bris fra vest-nordvest, 92 cm snødybde
5. mars 15:30	Hopp stor bakke, lag - menn	+2,0 °C, sol, lett bris fra vest-nordvest, 92 cm snødybde
6. mars 13:00	Langrenn 50 km, fellestart, friteknikk - menn	+0,8 °C, sol, svak vind fra vest, 90 cm snødybde

*) Anslått da vindmålerne har vært dekt av is.

Været gjennom VM har variert fra kaldt, grått vær, til typisk tåkete vintervær, til solfylt vårvær. Temperaturen mellom 23. februar og 7. mars svingte fra -13,0 (23. februar) til +2,8 °C (5. mars). Snittet var -4,3 °C. Det falt 15 mm nedbør. Snødybden varierte fra 88 til 96 cm og var 92 cm i snitt. Tåka var tidvis svært tett med ned mot 40 meter sikt.

2011-02-22: Værvarselet for Holmenkollen

Ski-VM i Holmenkollen begynner i morgen. Været de siste dagene har stort sett vært godt med temperaturer mellom -9 og -14 °C, men fra i overimorgen torsdag meldes det om mildvær med vind og nedbør fra sør. Det pleier å være ei sikker oppskrift på tåke om vinteren.

Varselet er imidlertid noe tvetydig. Det brukes to modeller: en for korttidsvarselet og en for langtidsvarselet fra ca. 2,5 døgn og utover. For øyeblikket er de uenige om torsdagsværet. Langtidsvarselet mener det blir mildt, korttidsvarselet mener at kulda ikke slipper taket helt uten videre. Det kan være noe i det siste. Et temperaturhopp på 10 grader i løpet av torsdagen, som også kan føre til en overgangsfase med underkjølt regn, virker i overkant dramatisk. Men det skal mye til å stoppe tåka når den først er på veg. At det fins en del is i Oslofjorden kan imidlertid hjelpe noe. Hele fjorden som sett fra åsen her er i dag hvit med unntak av skipsleia. Først skal det hoppes i Midtstubakken fredag, lørdag og søndag. Kollentåka begynner som regel ved 250 m.o.h. Det gir i det minste et håp om at det kan bli brukbar sikt på sletta.

Snømangel blir det i hvert fall ikke. Måleren på 349 m.o.h. viser i dag 88 cm snødybde, og med været i vente kan det passere meteren på fredag.

VM har ikke statistikken på si side: To ganger tidligere har det vært VM i Holmenkollen, i 1966 og 1982, og begge gangene var tåka problematisk.

Bildet til venstre er fra 2006 og viser altså den gamle bakken.

2011-02-17: Ny lettvektsside

Etter oppstarten i 2003 har antall instrument og grafer på voksenlia.net vokst trutt og spesielt værsida begynner å bli stor og uoversiktlig. Jeg har derfor nå lagt ut ei betydelig mindre mobilside som egner seg langt bedre for mobiltelefon og for dem som bare ønsker ei kort oppsummering av værforholda. Den inneholder bare et lite bilde, de viktigste værobservasjonene og de siste nyhetsoverskriftene med lenker til hovedsida, værsida og nyhetssida.

I disse VM-tider kan sida kanskje være nyttig for dem som ønsker et kort overblikk over værforholda ved skistadion. URL-en er: http://voksenlia.net/mob.php

2011-02-13: Ekstrem døgnvariasjon

Det var kaldt i går. Da vi ankom skiskolen ved Skansebakken i Sørkedalen i går formiddag med barna våre på 3 og 4 år var det -21 °C ifølge biltermometeret, men sola fikk etterhvert godt tak. På Bjørnholt i Nordmarka nådde temperaturen -0,9 °C litt utpå ettermiddagen, men har etter det falt til -28,8 °C i dag tidlig - et temperaturfall på 27,9 °C på litt over et halvt døgn!

Her i lia er svingningene langt mer beskjedne: fra -4,0 °C til -12,9 °C.

2011-02-10: VM-snøen

Fra onsdag 23. februar til søndag 6. mars avholdes det som kjent VM i Holmenkollen. Mange har begynt å telle ned dagene til 23. februar. Også her i nabolaget er det mange som har begynt å telle ned, men helst til 7. mars, etter to år med avsperringer, anleggsarbeid, flomlys, tungtrafikk, store omkjøringer, buss for bane, og generell unntakstilstand. Ettersom værstasjonen på voksenlia.net ligger på omtrent samme høgde som Holmenkollen en drøy kilometer unna (349 m.o.h. mot f.eks. 343 på toppen av Gratishaugen, eller "VM-haugen" som den nå kalles fordi den ikke er gratis lenger), kan det være interessant å se på hva snøforholda de siste åra har vært i dagene for VM. Så her er gjennomsnittet for 23. februar til 6. mars siste 5 år:

År	snødybde	temperatur	tåke
2006	105 cm	-5,3 °C	1%
2007	41 cm	-2,2 °C	41%
2008	26 cm	+1,2 °C	6%
2009	78 cm	-1,0 °C	21%
2010	62 cm	-5,5 °C	0%
snitt	62 cm	-2,6 °C	14%

Som vi ser, kan det ventes ca. 62 cm snø rundt VM-løypene ved stadion, -2 til -3 °C og tåke 14% av tida, men variasjonene fra år til år er store. Nå bør det sies at VM-utbyggerne har rasert skogen ved stadion og forvandla dette området til en solvendt, forblåst steinørken, slik at den snøen som ikke blåser bort, smelter raskt i sola, så akkurat dette området har en spesiell snøsituasjon som ikke er representativ for området ellers. Snømangelen har arrangørene løst med noen tusen lastebillass med kunstsnø.

Det faller i dag lett snø og dybden nærmer seg 80 cm, så forholda ligger an til å bli noe over forventning.

Langtidsvarselet mot 19. februar antyder en periode med temperaturer mellom -10 og -15 °C og stort sett oppholdsvær, men langtidsvarselet har en tendens til å melde rundt 10 grader for kaldt vær.

Bildet til venstre er tatt ved Tryvasshøgda målestasjon 31. januar 2004. Mer nedsnødd skog kan det neppe bli.

2011-02-08: MD's betingelser for kunstisbane

Miljøverndepartementet vedtok i går ny reguleringsplan for del av Bogstad golfbane og tillater en kunstisbane. Lysforurensingsproblematikken har vært sentral i saksgangen. Først la Byrådet etter råd fra PBE til et tillegg i reguleringsbestemmelsene om lysvirkningene. Fra kritisk hold blei det påpekt at dette var lite konkret. Miljøverndepartementet la så til følgende

• Lysstyrken må til enhver tid begrenses til ikke å overstige behovet ut fra den aktivitet som er på banen. Maksimal tillat lysstyrke settes til 500 lux.
• Det tillates ikke lys på banen etter kl 22 mandag til fredag, og ikke etter kl 19 lørdager og kl 21 på søndager. Det tillates likevel svak lyssetting til rydding av banen inntil en halv time etter disse tidspunktene.
• Det settes grenser for de direkte lysvirkningene i forhold til omgivelsene. I den nordre og nordøstre delen av banen vil lysbegrensningen utgjøre ryggen på kote 162. Belysningen skal dekke internveien på Oslo golfklubb og begrensningen vil derfor i det nordøstre hjørnet være 3 meter nord og nordøst for internveien. I sør vil Ankerveien sørside være begrensningen, med koordinater i øst x=591 221,217 y=668 245,461 og mot vest x=591 221,217 og y=6648 221,023. I øst vil bygningslivet på OGK sitt leilighetshus være begrensningen.

Det vesentlige her er at det defineres yttergrenser for de direkte lysvirkningene. Jeg har gjort departementet oppmerksom på at vedtaket inneholder en gal koordinat. Dette blir antakelig korrigert, og uansett kommer det klart nok fram at lysvirkningene skal begrenses til området som jeg har markert i grått i bildet. I klartekst betyr dette at lyskildeintensiteten sør for Ankerveien skal være 0 cd, og illuminansen i godt vær uten nevneverdige refleksjoner ned mot terreng igjen skal være nær 0 lux. Jeg har tidligere argumentert for at begrensingene bør reflektere allerede gjeldende normer, men departementet setter til dels strengere grenser. Det kan synes som om departementet har tatt tiltakshavers fagre ord og forsikringer på ordet om at omgivelsene ikke vil utsettes for direkte lys. Dette spillet kan ha slått tilbake ved at påstandene nå er felt ned i reguleringsbestemmelsene!

Dette betyr at løsningene for belysning som hittil har vært beskrevet, må omarbeides betydelig. Det kan synes meningsløst å omregulere for et anlegg som må bli vesentlig forskjellig fra det som har blitt skissert. Ballen er nå spilt tilbake til utbygger og vi får avvente hva byggesøknaden presenterer. Det kan vanskelig tenkes at Plan- og bygningsetaten kan gi dispensasjon fra en nylig vedtatt og godt belyste reguleringsbestemmelser.

Oppdatering: MD opplyser om at rett X-koordinat i øst skal være 591 400,000.

2011-02-05: Nordlys

Videokameraet som står vendt mot vest/nordvest fanga i natt opp et godt synlig nordlys. Klikk på bildet til venstre for å se en video som spilles av i fem ganger naturlig hastiget.

Videoen er også lagt ut på YouTube.

Jeg har også lagt ut en del av forestillinga vist i faktisk hastighet. Også den er lagt ut på YouTube.

2011-01-29: Kjempeskjelv ved Jan Mayen

Rett før klokka 8 norsk tid inntraff et skjelv på 6,1 like ved Jan Mayen. I skrivende stund en liten time seinere har det ennå ikke kommet noen rapporter i media fra mannskapet på Jan Mayen. Skjelvet må ha blitt kraftig følt der.

Oppdatering: VG omtaler skjelvet her.

2011-01-19: Jordskjelv i Pakistan

Det store jordskjelvet på 7,2 i Pakistan slo naturligvis kraftig ut på seismometeret (venstre), men mer spesielt er at det også slo godt ut på geofonene (markert i plottet under). Geofonene er følsomme rundt 4,5 Hz og registrerer bevegelser som ligger nærmere det følbare for mennekser. Avstanden til senteret var 5247 km.

Dessverre hang dataloggeren seg delvis i går (etter ca. 450 døgn oppetid), slik at rådatene gikk tapt.

2011-01-18: Meteor

For første gang har det nye kameraet fanga noe som later til å være en meteor klokka 22:57:11. En undersøkelse av videoen (22:56:31 - 22:57:31) viser streken bare i ei bilderute (1/3 s). Fasongen er litt pussig, men en meteor virker som mest sannsynlige forklaring. Det ser ut som den gikk i oppløsning.

2011-01-18: Strålingståke og måneskinn

Jeg har lagt ut en timelapse av sist natt. Opptaket er gjort med det nye eksperimentelle kameraet som er vendt i retning innover Sørkedalen. Kameraet tar opp kontinuerlig video (3 bilder i sekundet), slik at det blir mulig med en langsommere timelapse enn med det ordinære kameraet som bare tar et bilde i minuttet. Videoen går i 120 ganger naturlig hastighet og viser natta fra 01:42 til 08:06.

Musikken er komponert av Rob Hubbard og arrangert av Visa Röster.

Videoen er også lagt ut på YouTube.

2011-01-14: Flomlys

Forberedelsene til ski-VM går for fullt, og enkelte kvelder er flomlysanlegget i hoppbakken på. Lyset reflekteres i snøen og deretter i skyer slik at hele voksenkollområdet lyses opp. Plottet til venstre viser lysmålinger av himmelen i går kveld utført i en smal vinkel mot senit ca. 1200 meter fra anlegget med åsen imellom. Vekslende skydekke gir varierende lys, men kvelden kan deles inn i to lysnivå, ett før 21:34 da flomlyset var på og ett etter. Snittet fra 18:00 til lyset blei slokka, var 488 mcd/m², og etterpå fram til midnatt var snittet 175 mcd/m², en forskjell på nesten tre ganger!

1200 meter er identisk med avstanden mellom den foreslåtte kunstisbanen på Bogstad og hovedbygningen på gården. Imidlertid er lysanlegget i Holmenkollen dimensjonert for både større belysningsstyrke og areal enn Bogstad, og i tillegg for et større område. På den andre sida er gårdagens lysmålinger utført i omgivelser prega av tett småhus- og blokkbebyggelse i motsetning til de mørke omgivelsene til gården. I diskusjonen om kunstisbane på Bogstad har det vært mye fokus på om lysmastene synlige fra gården, men dette er av liten betydning. Som gårsdagens målinger viser, kan et lysanlegg påvirke omgivelsene på lang avstand også når det ikke er direkt synslinje mot det.

Anlegget yter så vidt jeg har fått rede på, i overkant av 50 millioner lumen og trekker ca. en halv megawatt strøm.

Her er et videoopptak som viser øyeblikket da lyset slokkes 14. januar (også på YouTube). Kameraet står i motsatt retning av hoppbakken, som altså ligger 1200 meter unna bak en ås. Til og med Bogstadvannet inntil 4 km unna blir merkbart mørkere.

I retning Holmenkollen og Oslo sentrum er forskjellen dramatisk. De to bildene under har identisk eksponering men er tatt før og etter lyset slokkes:

2011-01-12: Snø

Etter flere runder med litt snø den siste uka nådde snødybden 64 cm i morges, som er en cm over januarrekorden fra den første målesesongen i 2006 og mer snø er meldt for de neste dagene. Det skulle holde i lange baner til VM om en drøy måned.

Det er imidlertid langt til den absolutte rekorden på 129 cm fra mars 2006.

På Tjøme var snødybden 63 cm 8. januar, som er mye ytterst i Oslofjorden tidlig i januar. Dybden har sunket til 51 cm i dag.

2011-01-04: Solformørkelse

En delvis solformørkelse inntraff i dag da sola stod opp 09:17 til 10:56. Maksimum var 09:35 da sola var over 80% formørka. Dessverre var det overskya og snøvær under hele formørkelsen.

Solformørkelsen kunne likevel registreres ved at det var mørkere enn normalt under formørkelsen. Det vil si, det gryende dagslyset tok en kort pause. Jeg har her lagt ut et plott av dagslyset fra 08:00 til 11:00. Normalt skulle det være en klar stigende tendens med en viss variasjon pga vekslende skydekke, men vi ser her et markert opphold ved solformørkelsens maksimum som i hovedsak må tilskrives formørkelsen.

Oppdatering 2011-01-05: Været var ganske likt neste dag, slik at det kan sammenliknes med normalt lys. Visse forskjeller blir det imidlertid på grunn av variasjoner i skydekket. Under formørkelsens maksimum viste målingene 28 lux. På samme tidspunkt dagen etter viste målingene 221 lux, altså var 87% av lyset borte. Det rimer ganske bra med en formørkelse på nærmere 85%.

2011-01-01: Godt nytt år!

Kraftig, tørr vind feide bort den kalde disige lufta nyttårsaften og gav usedvanlig god sikt, slik at rakettoppskytingene til de flere hundre tusen Vestre Aker, Ullern, Bærum, Asker, Røyken og Hurum var godt synlige fra lia. Sjelden har det vært mulig å se landskapet boble slik at raketteksplosjoner. Måleren som viser himmelens luminans, taler sitt om rakettenes påvirkning rundt midnatt, direkte og indirekte gjennom skydanning. Verdiene er femminuttsmiddel:

tidspunkt	µcd/m²
23:45	4260
23:50	4586
23:55	9150
00:00	198346
00:05	68774
00:10	55644
00:15	61013

Vinden la ingen demper på rakettene, trass i til tider kraftig snøføyke. Snødybden økte med 4 cm mellom 21:00 og 22:00, så det må ha lagt seg en liten skavl på målepunktet.

Desember var rekordkald for alle av voksenlia.net's værstasjoner, antakelig en del kaldere enn rekordåret 1981:

sted	middel	maks	min
Voksenlia	-8,7 °C	+2,6 °C	-17,3 °C
Tranby	-9,8 °C	+2,2 °C	-19,2 °C
Tjøme	-8,7 °C	+2,6 °C	-16,5 °C

På Tryvasshøgda der målingene går tilbake til 1927, endte desember på -9,5 °C. Det er kaldere enn 1981 som hadde -9,1 °C, men mildere enn rekorden på -9,8 °C fra 1978. På Blindern blei det derimot rekord. På Tjøme fins det målinger ved Færder fyr som går tilbake til 1885. Der endte måneden på -5,2 °C, godt under den forrige rekorden på -4,5 °C fra 1915.

Hele 2010 var også relativt kaldt:

sted	middel	maks	min
Voksenlia	+3,6 °C	+23,4 °C	-18,1 °C
Tranby	+3,8 °C	+27,6 °C	-21,4 °C
Tjøme	+4,5 °C	+25,0 °C	-18,1 °C

Til sammenlikning var årsmiddelet for Voksenlia +6,3 °C i 2008 og +6,4 °C i 2006.