Om Bogstad Vinterparadis

Debatten om bygging av en flombelyst kunstisbane på Bogstad, Bogstad Vinterparadis, har rast i bydelen fra sommeren 2008 og her på voksenlia.net har det blitt advart om effekten av kraftig flombelysning. På denne sida er nyhetssakene samla som tidligere er lagt ut på voksenlia.net om Bogstad Vinterparadis.
lyskart

I tillegg har en egen artikkel om lysbruken basert på planene publisert 9. oktober 2008 blitt lagt ut her.

Røa IL har publisert sine egne konklusjoner, men de inneholder vesentlige feil. De har publisert et lyskart tilsvarende kartet til venstre, men deres kart har ulike målestokker på lysdataene og terrenget, slik at lyset tilsynelatende får et betydelig mindre omfang. Nærmeste nabo får da 10-50 lux i stedet for nærmere 200. Dette er litt komisk ettersom det tidligere fra samme hold har kommet trusler om søksmål og påstander om at bildemanipulasjon har blitt brukt for å spre feilaktig informasjon pga et bilde publisert på voksenlia.net (se under). På Røa ILs kart kan en f.eks. se at et 45-metersmerke i lysdataene er gjort vesentlig kortere enn banebredden på 40 meter.

Alle interesserte bør lese grunnmaterialet og gjøre sine egne slutninger. Se for øvrig også naboaksjonens nettsider.

Siste saker på denne sida

Hovedsida.

Værsida.


Lysforurensing

2008-08-25: Flombelysning i marka

På Bogstad golfbane, som ligger innafor markagrensa og kan ses midt i bildet her på voksenlia.net, planlegges det en stor kunstisbane med flombelysning. Uansett hvor godt disse lyskasterne forsøker å fokusere lyset mot isbanen, vil det skape mye strølys i området rundt ettersom lys reflekteres godt på snø og is, og det lave skydekket som er vanlig vinterstid, vil også spre lyset langt innover i marka. Blir prosjektet en realitet, vil i hvert fall utsikten her på voksenlia.net skjemmes på kveldstid, og det vil bli færre stjerner å se på nattehimmelen fra Voksenlia. Mer informasjon fins i dette skrivet og du oppfordres til bli med på protesten. Kontaktinformasjon her.

Bildet til venstre er manipulert til å illustrere hvordan det vil se ut når et stort areal med snø og is flombelyses. Lysmengden er estimert på grunnlag av det eksisterende lyset på Fossum bruk lengst til høgre i bildet. Dette gir alt mye refleksjon oppover, men naturligvis langt mindre enn hva belysning av en stor kunstisbane vil gi (17 mål). Lyset vil kunne ses indirekte langt unna på grunn av refleksjon i skyer over.


Lysforurensing

2008-09-04: Mer om lysforurensing

Jeg advarte her forrige uke om at utbygging av kunstisbane på Bogstad ville føre til alvorlig lysforurensing, slik planene er i dag. Jeg sendte også et innlegg til Akersposten, der debatten om planene har gått hett de siste månedene.

Jeg kan her supplere med at 500 lux er ti ganger mer enn det de fleste av oss er fornøyde med i stua og tusen ganger mer enn skinnet fra fullmånen (som jo er tilstrekkelig til å lese avisa i). Gitt et areal på 16,5 mål kan vi sette opp regnestykket 500 lux × 16.500 m² = 500 lm/m² × 16.500 m² = 8.250.000 lm. Ei vanlig glødetrådpære (25W) avgir ca. 325 lm (lumen). Dersom vi videre gjør svært konservative anslag og antar perfekt armatur (som arkitektene nær mener at de får til) og en refleksjon på 65%, vil dette gi samme lys som om en hadde lagt 33.000 (8.250.000 × 65% / 325 × 2) pærer (uten armatur) på banen, altså 2 pærer per m² - eller 16.500 pærer med perfekt armatur som sender 100% av lyset oppover.

Jeg gjengir innlegget under.

Bogstad miljøsvinparadis

Det går fram av planene for Bogstad Vinterparadis at anlegget på 16,5 mål får flombelysning på mellom 200 og 500 lux. Dette er svimlende tall. Røa IL har forsøkt å berolige med at de vil benytte seg av "siste teknologi som kaster konsentrert lys mot målet og minimalt med lys i andre retninger". Men is og snø reflekterer mellom 50 og 90% av innstrålt lys, og anlegget vil også med "siste teknologi" gi fra seg enorme mengder lys til omgivelsene.

Følgelig vil anlegget berøre langt flere enn de nærmeste naboene. Flere tusen beboere i lia over banen rammes spesielt. Videre vil refleksjon fra skyer gjøre lyset synlig i store deler av Bærum og Oslo, og være til sjenanse et godt stykke inn i marka som et monument over stormannsgalskapen. I klarvær vil stjernehimmelen bli vanskeligere å se.

Ullern avis Akersposten har gitt uforbeholden støtte til prosjektet. Husker ikke avisa at den under tittelen "feil lyssignal i Holmenkollen" i september i fjor omtalte den planlagte hoppbakken som et miljøsvin? Miljøargumentet vant fram den gangen. Assisterende generalsekretær i Skiforeningen kunne i vår på Voksenkollen vels årsmøte fortelle naboer at bakken vil bygges uten det omstridte lysanlegget. Dette er imidlertid småtterier i forhold til det som planlegges på Bogstad.


Lysforurensing

Faksimile
(Faksimile fra Ullern avis/Akersposten 2008-09-18)

2008-09-18: Bilde fra voksenlia.net til retten?

Etter at jeg 25. august publiserte et bilde som illustrerer effekten av kraftig flombelysning av 16 mål is og snø på Bogstad ifm mulig kunstisbane, tok naboaksjonen mot banen kontakt og bad om tillatelse til å bruke bildet i en løpeseddel, en tillatelse de fikk (mot å oppgi kilde). I Akersposten er i dag dette bildet gjengitt over ei tredels side og det går fram av artikkelen at Bo Callander i prosjektgruppa for kunstisbanen vurderer å anmelde naboaksjonen for bruken av bildet som han mener er villedende. Jeg har ikke lest løpeseddelen det er snakk om, men vi kan i hvert fall konstatere at debatten har utarta til amerikanske tilstander.

Callander uttaler bl.a. "bybelysningen [er] dratt opp på et nivå som gir et grelt lysskjær". Enhver med litt fotokunnskap vil vite at dette er et kraftig eksponert bilde, men det grelle lysskjæret fra byen er reelt nok: denne delen av bildet er ikke manipulert. Dette er altså den faktiske effekten av lysforurensing etter nysnø når skydekket er lavt, og ny flombelysning vil naturligvis gi et kraftig tilskudd. Avisa trykker ikke originalbildet (som jeg kunne ha gitt dem på forespørsel), så leserne gis ikke mulighet til å vurdere Callanders utsagn.

Artikkelen er for øvrig et tvilsomt journalistisk verk, ettersom den et ensidig angrep på naboaksjonen uten at de gis mulighet til å imøtegå påstandene. Bildet trykkes dessuten i stort format uten at rettighetshaver er oppgitt eller er opplyst om saka som bildet har blitt en del av. En leser vil anta at bildet er naboaksjonens, noe som ikke stemmer. I nettutgava er bildet til og med lagt ut for salg!

Til venstre vises vekselsvis to bilder for å kunne sammenlikne før og etter eventuell flombelysning. For at dette skal gi god mening, har de to bildene noenlunde lik bakgrunnseksponering og værsituasjon. Bildet uten flombelysning er ikke manipulert på noen måte og viser det "grelle lysskjæret" som det faktisk er ved denne eksponeringa som skulle ligge nært menneskelig lysfølsomhet. Om bildet til venstre ikke veksler, kan hvert bilde vises separat her og her.

Flere av forkjemperne for banen har oppdaga voksenlia.net og før dagens artikkel har det gått en intens debatt især på Akerspostens nettsider. Jeg nytter her sjansen til å oppsummere innvendingene som har kommet fram, og tilføyer noen kommentarer:

  • Lyset på bildet er for sterkt, det likner mest en atombombedetonasjon.

    Bildet forsøker å illustrere hva som skjer dersom hele banen lyses opp til 500 lux ved nysnøforhold og lavt skydekke. Normalsituasjonen vil naturligvis være noe bedre, 200 lux på kanskje ikke hele banen, men også dette er enormt med lys. Til sammenlikning følger mange kommuner Statens vegvesens krav og lyser opp gåareal i sentra til 10-15 lux, gang- og sykkelveger til 7-10 lux og turveger til 4 lux. Effekten av snø på bakken må ikke undervurderes. Det umanipulerte bildet viser også denne effekten godt. Dersom banen kan klare seg med normal gatebelysning, kunne lysforurensinga ligge på et fortsatt ikke ubetydelig nivå, men på et noenlunde akseptabelt nivå.

  • Våre konsulenter sier at lysteknologien vil sørge for minimal spredning til omgivelsene.

    Dette kan være fordi de har utelatt å ta med i betraktning at is og snø reflekterer 50 - 90% av innstrålt lys, noe som må sies å være en svært betydelig utelatelse. Men dette blir spekulasjoner ettersom jeg ikke har fått innsyn i denne dokumentasjonen trass i en henvendelse om å få det.

  • I en storby er det uansett mye lys.

    Forsåvidt sant, men dette argumentet sier bare "fordi alle andre forurenser, trenger ingen bry seg om det forurenses mer".

  • Lyskritikken er bare et skalkeskjul for å hindre byutvikling.

    Formelt sett henger ikke utsagnet på greip ettersom lysanlegget er planlagt plassert innafor markagrensa, altså ikke i Oslo by, men i Nordmarka.

  • Lyskritikken er bare et skalkeskjul for andre motforestillinger mot en kunstisbane.

    For min egen del har jeg ingen andre motforestillinger. Jeg bor uansett et stykke unna, og lysforurensing har jeg tatt opp på voksenlia.net lenge før planene på Bogstad kom opp. Men ettersom planene sterkt har mobilisert mange av de aller nærmeste naboene, er det nok klokt å gå dem i møte på andre spørsmål også.

  • Lys er ikke forurensing.

    Lysforurensing gir verken alvorlige helseplager og utgjør heller ingen stor fare for plante- og dyreliv. Det er likevel et stort inngrep i naturen ettersom et slikt anlegg vil via refleksjon fra skyer være godt synlig i et område på titalls kvadratkilometer. Noen syns at lys retta opp i været er flotte monument, men andre syns slett ikke dette og må få lov til å si ifra.

  • Skal liksom noen få, sære stjernetittere tas hensyn til?.

    Det er ikke noe galt i å ta hensyn, og flere grupper rammes, som naturfotografer og turgåere med sans for noenlunde urørt natur. Men konflikten er ikke engang nødvendig. Dersom lysbruken kuttes til en liten brøkdel, mer presist inntil 10-15 lux på de mest brukte delene av banen, vil lyset fortsatt tilsvare moderat gatebelysning, som er mer enn tilstrekkelig lys for barn og unge som skal bruke banen. Dessuten vil det føre til økonomiske besparelser, så dette er en vinn-vinn-situasjon.

Så langt har prosjekteringsgruppa som svar til meg uttrykt at denne problematikken er et uinteressant innspill. Planene for kunstisbanen bør derfor skrinlegges i si nåværende form.

Over 700 personer hadde for et par uker sia slutta seg til naboaksjonen. Aksjonsgruppa har bedt meg legge ut kontaktinformasjonen deres på voksenlia.net. Klikk på teksten til høgre for å få den i full størrelse. Ved å sende en protest til naboaksjonen kan lysproblematikken gjøres mer kjent.

Naboaksjonen

Lysforurensing

2008-09-25: Flombelysning

I går kveld var lyset på Nadderud stadion tent. Sjøl om dette er nesten 7 km unna, er lyset ganske sjenerende her i lia. Dersom innelyset dempes, gir flomlyset fra Nadderud skarpe skygger fra vinduene opp i stuetaket. Lyset dominerer fullstendig kamerabildet på voksenlia.net. Hadde det lave skyer og hadde det ligget snø på denne banen og området rundt, ville situasjonen ha vært langt verre.

Det er derfor med god grunn at jeg på voksenlia.net har advart mot det planlagte flomlyset på en kunstisbane på Bogstad. Hadde lyskasterne på Nadderud stått der kunstisbanen planlegges 1,2 km herfra (det mørke området i forgrunnen), ville lyset være ca. 30 ganger sterkere her ettersom Nadderud ligger ca. 5,5 ganger lengre unna og lysstyrken følger det inverse kvadratet av avstanden. Kunstisbanen vil i tillegg bli større en Nadderud stadion.

Byantikvaren har nylig protestert sterkt på at det skal anlegges noe slikt innafor markagrensa og viser nettopp til det samme som har blitt tatt opp her: effekten flomlys får av snø på bakken og et lavt skydekke. Byantikvaren skriver 21. september: "Inngrepet vil bli særlig fremtredende i vintersesongen, når landskapet er ekstra sårbart, og banebelysningen fra høye master vil slå hardt ut i disig atmosfære og lave skyer, i forhold til det eksisterende ubelyste, snedekte og sammenhengende åpne landskapet."


Protester

2008-10-07: Protester

Oppdatert 2. januar. Mens debatten rundt kunstisbanen på Bogstad ruller videre, har jeg tatt en titt på protestene som er sendt inn til plan- og bygningsetaten i Oslo. Jeg har henta ut alle adressene i protestene sendt inn gjennom naboaksjonen og plotta dem på et kart. En del av dem som har protestert har ikke oppgitt noen adresse og var heller ikke trivielt identifiserbare, men jeg endte opp med ei liste på 672 navn med adresse som kunne gjenkjennes i Sesams karttjeneste. Med hjelp av Google Maps har disse blitt markert på kartet til venstre (klikk på det for full størrelse).

De aller fleste protestene kommer fra det umiddelbare nærområdet. Det har blitt skrevet i Akersposten at det dreier seg om en liten krets av naboer, og kartet skulle kaste lys over den påstanden. De fleste bor nærmere enn 750 meter og 95% bor nærmere enn 2 km. Dersom du rammes av planene, kan du protestere til naboaksjonen@gmail.com.

189 av protestene kommer fra Olaf Bulls vei, 74 fra Bjerkebakken og 51 fra Grindbakken.

Jeg har også lagt ut et interaktivt kart.


Bogstad

2008-10-21: Detaljerte planer for lysanlegg

Detaljerte planer for lysanlegget på Bogstad har blitt publisert, slik at det er mulig å vurdere dem mer presist. Tidligere har jeg estimert total lysmengde til 8.250.000 lumen, som ikke har vært så galt. I de nye planene står det 9.200.000 lumen. Jeg har skrevet ei vurdering og publisert den her.


Lyskart

2008-11-13: Feil om lys

Debatten om Bogstad Vinterparadis ruller videre. 23. oktober trykte Akersposten en artikkel med tittelen "- Fakta og ikke spekulasjoner" som skulle slå fast fakta om prosjektet. Men når det som skrives lett påviselig ikke stemmer, blir artikkelen noe pinlig. Jeg har skrevet et innlegg som avisa har i dag publisert:

"Fakta og ikke spekulasjoner" uttaler Bo Callander i avisa 23. oktober og viser til konsulentene brukt av prosjektgruppa for Bogstad Vinterparadis. Som eksempel sier han at de øverste leilighetene i Bjerkebakken 78 vil få innstråling på 10-50 lux. Dette er verken lite lys eller det som står i konsulentrapporten tilgjengelig hos Plan- og bygningsetaten, der det kan leses ut verdier opp mot 100-200 lux øverst i Bjerkebakken 78.

Røa IL har på sine nettsider publisert et lyskart som også viser 10-50 lux for dette området. Men dersom en ser litt nøyere etter, kan en se at lyset og det øvrige kartet har to ulike målestokker. Lyset oppgis med 45-metersmerker, og avstanden mellom disse er klart mindre enn banebredden på 40 meter. Slik skapes det et inntrykk av at lyset får betydelig mindre effekt på terrenget rundt.

Når det fra samme hold tidligere har kommet beskyldninger mot banemotstanderne om bruk av bildemanipulasjon til å spre feilaktig informasjon, blir denne kreative kartmontasjen spesielt alvorlig.

Dette understreker hvor viktig det er for alle å lese grunnmaterialet nøye og ikke stole på andres konklusjoner i denne saka. Det må ikke spekuleres i å kunne legge fram feilslutninger som fakta.


Mildt

2008-12-08: Lysforurensing

Lavtliggende tåke synliggjør hvor de største kildene for lysforurensing befinner seg. Tåka viser hvor det er lys som peker oppover enten direkte eller fra refleksjon i bakken. Kildene som framstår som sterkest, er Fossum-banen, Bogstad skole og Fossum bruk. Også like bak Fossum ser vi et kraftig lys fra Ila fengsel som ligger skjult bak en åsrygg, så lyset derfra er ellers vanskelig å se.

Denne animasjonen kan fortone seg som et vakkert skue, men når tåka ikke er der, er lyset sjenerende både for dem som bor nedi "ildgrytene" og for dem lengre unna som enten mister stjernehimmelen eller ser lyset reflektert i skyene.


Faksimile
(Faksimile fra Ullern avis/Akersposten 2008-09-18)

2009-02-27: Akersposten felt av PFU

18. september 2008 la jeg her ut ei sak der det fortelles at et bilde først publisert på voksenlia.net, så i en løpeseddel distribuert av Naboaksjonen mot kunstisbane på Bogstad, fikk Bo Callander, forkjemper for kunstisbane på Bogstad, til å uttale i Ullern avis/Akersposten at han vurderte en anmeldelse for bruk av bildemanipulasjon. Artikkelen var et ensidig og kraftig angrep mot Naboaksjonen. Saka gikk til Pressens faglige utvalg. De har nå uttalt seg og de felte Akersposten for denne artikkelen på punktet i vær varsom-plakaten om at "de som utsettes for sterke beskyldninger, skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger".

Etter artikkelen har bildet blitt brukt av baneforkjempere for å diskreditere lysproblematikken ved å hevde at bildet må være en stor overdrivelse. Men det var ikke gitt detaljerte opplysninger om flomlyset på publiseringstidspunktet. De kunne naturlig tolkes slik at maksimal belysning ville gi 500 lux over 16,5 mål flate. I de reviderte og mer detaljerte planene publisert 9. oktober går det fram at belysningen i snitt blir inntil 395 lux på 10,8 mål, ca. halvparten av det som framgikk av tidligere opplysninger. I det opprinnelige planforslaget datert 6. mars gikk det også fram at samtlige lyskastere ville rettes mot nord eller øst, altså i retning av lia, noe som ville ha gjort det nødvendig med svært kraftig lys for å dekke hele banen med den angitte styrken og det ville slått spesielt ugunstig ut i lia. I de nye planene vender halvparten av lyskasterne denne vegen, noe som antakelig var nødvendig bl.a. for å minske effekten som nettopp vises i bildet.

Debatten om lys gikk for øvrig videre i Akersposten, som gav Bo Callander fyldig spalteplass på nytt 23. oktober, der han refererte til en konsulentrapport som viser lysutbredelsen. Callander presenterte imidlertid noen lux-verdier som lå betydelig under det rapporten beskreiv. De samme lave lux-verdiene oppgis også på en kartmontasjone publisert av Røa IL. Montasjen består av et lyskart som viser lysutbredelsen lagt over et kart over bebyggelsen. Men lyskartet er blitt gitt en annen målestokk enn det andre kartet, slik at lyset tilsynelatende får et betydelig mindre omfang. Dette avsløres ved f.eks. å se at et 45-metersmerke i lysdataene er gjort vesentlig kortere enn banebredden på 40 meter. Nærmeste nabo får da 10-50 lux i stedet for nærmere 200. Dette er litt komisk ettersom det tidligere altså har kommet trusler om søksmål og påstander om at bildemanipulasjon har blitt brukt for å spre feilaktig informasjon. Nå har også artikkelen der truslene blei framsatt, blitt felt av PFU.

Hele uttalelsen kan leses i PFU-sak 229/08. Det fins også et opptak av behandlinga i utvalget.


Lyskart

2009-06-11: Høringsperioden for kunstisbane over

Flomlyset på den planlagte Bogstad Vinterparadis' kunstisbane har vært omtalt flere ganger her på voksenlia.net. Tiltaket krever omregulering og et forslag til ny regulering har nå vært på høring. I den forbindelsen har Naboaksjonen mot kunstisbane på Bogstad sendt en høringsuttalelse til Plan- og bygningsetaten, som argumenterer i detalj at tiltaket ikke hører hjemme i kulturlandskapet rundt Bogstad gård, men uttalelsen bruker også mye av tidligere publiserte notiser fra voksenlia.net for å advare mot effektene av flomlyset og den uunngåelige lysforurensinga. Uttalelsen ligger på Naboaksjonens nettsider her.

Trass i solid støtte fra lokalpolitikere er kritikken fra høgere myndigheter nå så omfattende at prosjektet ikke kan la seg realisere med det første, og om noensinne, vil det bli i et helt annet omfang. Til nå har følgende utover naboer og Naboaksjonen gått mot planene eller reguleringsforslaget:

  • Byantikvaren
  • Riksantikvaren
  • Fylkesmannen
  • Plan- og bygningsetaten
  • Fortidsminneforeningen
  • Norges Miljøvernforbund
  • Norsk Forening mot støy

Nå skal høringsuttalelsene vurderes og forslaget sendes til politisk behandling.


Bogstad Vinterparadis

2010-07-31: Oppdaterte lysberegninger

På voksenlia.net har jeg tidligere skrevet om det planlagte Bogstad Vinterparadis, kritisert den planlagte belysningsstyrken og advart mot fjernvirkningene av å flombelyse et større areal av is og snø i Marka. Her kommer ei oppdatering.

Oslo kommune vedtok i våres planene og fulgte dermed opp si opprinnelige støtte til prosjektet trass svært negativ innstilling fra Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Riksantikvaren samt negative signal fra Fylkesmannen. Fordi området ligger i Marka må vedtaket imidlertid stadfestes av Miljøverndepartementet, der Fylkesmannen fungerer som saksbehandler.

Siteco har nylig utført nye lysberegninger etter at baneutlegget har gjennomgått noen mindre endringer. Den totale lysmengden oppgis til 9.260.000 lumen, som er som før, så mengden reflektert lys endres ikke. Ei lysmast har imidlertid blitt trukket noe lenger unna bebyggelsen, men antakelig også snudd noe mer mot den, så effekten mot gavlen til Bjerkebakken 78E og vinduer der er litt usikker. Beregningene viser nå rundt 50 lux i gavlen mot over 100 i forrige beregning, men beregningsmetodene er forskjellige. De tidligere beregningene viste belysning på vertikal flate satt 90° mot bestemt punkt på banen (like vest for hovedbanen), mens de nye later til å bruke gavlens faktiske vinkel mot lyskildene, som ligger mer skrått til enn flaten brukt i de tidligere beregningene. Det vil si, dette blir forskjellen mellom å se rett ut av et vindu her (siste beregningsmetode) og å se skrått ut i retning vestre lysmaster (forrige beregningsmetode). Fire av mastene er også gjort en meter lavere. I alt er justeringene små og de gir ikke noen vesentlige endringer for lysets virkning, verken negative eller positive.

De nye beregningene prøver også å ta hensyn til vegetasjon, men dette kan naturligvis bare gjøres veldig omtrentlig, da en ikke kan forvente at modellen gjenskaper vegetasjonens form eksakt. For eksempel har den ikke lauv om vinteren, som vist i modellen.

Bildet til venstre er en illustrasjon fra rapporten av hvordan lyssettinga vil se ut, som jeg har valgt å sladde. En forespørsel til Bo Callander/Bogstad Vinterparadis om å få legge ut bildet på voksenlia.net var negativ. Oppdatering: Bogstad Vinterparadis ønsker heller ikke at jeg bruker noe sladda bilde, og jeg etterkommer det ønsket. Det later til at åpenheten rundt denne diskusjonen har blitt mindre enn den var, dessverre. Spørsmålet om lyssetting er sentralt og bør ikke tåkelegges. Hele rapporten inkludert bilder kan imidlertid nå lastes direkte ned fra Plan- og bygningsetaten.

Oppdatering 2010-08-25: Jeg gikk opprinnelig ut fra at det Bo Callander skreiv i følgebrev til Fylkesmannen var korrekt:

Tidligere utført dokumentasjon av lysvirkningen hensyn tok[sic] ikke terrenget[sic] beskaffenhet, dvs. koter, trær etc. Med de nye utredninger er dette hensyn tatt.

Men Plan- og bygningsetaten har hatt direkte kontakt med de som har utført beregningene, og skriver:

På oppdrag fra prosjektgruppen for Bogstad vinterpark ble det i mai 2010 utført oppmålingsarbeid av Oslo oppmåling AS for å kartlegge posisjoner på trær og koter. Disse er vist på illustrasjonene, men ved direkte kontakt med Siteco er det opplyst at disse forhold ikke er hensyntatt ved lysmålingene.

Så det er likevel noe usikkerhet her (som uansett ikke helt kan unngås). Dersom en antar at trær er posisjonert noenlunde riktig, viser illustrasjonene at synslinjene fra vinduene i Bjerkebakken 78E til samtlige av de 5 store mastene med framside mot boligen går temmelig nøyaktig midt mellom trær langs Ankerveien, så dette indikerer knapt noen skjerming. I virkeligheten er det også et stort, helt åpent område ved denne boligen. Bogstad Vinterparadis ønsker ikke at jeg gjengir disse illustrasjonene på nett, jeg har mottatt flere e-poster som sier klart fra om dette, men de kan fritt lastes ned fra Plan- og bygningsetatens nettsider som nevnt over.


Lysmålinger

2010-08-25: Hvordan måle ønska resultat

Som tidligere omtalt foreligger det nå oppdaterte beregninger for lysvirkningene for det planlagte Bogstad Vinterparadis. De viser bl.a. maksimal innstråling på 78 lux mot gavlen i Bjerkebakken 78E. For å sette beregningene i perspektiv uttaler Bogstad Vinterparadis i en e-post til Oslo kommune:

I disse situasjonene [ved lavt skydekke] vil lysspredningen fra blant annet Fossum bruk, Voksenlia og gatebelysningen være så betydelig at banebelysningen ikke vil dominere i en slik sammenheng. Vi har gjort egne målinger utenfor Bjerkebakken 78 og de har vist utslag på over 60 lux, dette skyldes gatebelysning og lamper over inngangspartier.

Dermed virker 78 lux ikke så ille? Bildet til venstre viser imidlertid hvordan målingene må ha blitt gjort. Klikk for full størrelse. For å måle 60 lux ved det mest utsatte inngangspartiet må måleren settes ca. 75 cm fra lampa over inngangspartiet. Dersom lyset ved inngangspartiet slokkes slik at det bare er lyset fra gatebelysning som måles, viser måleren 0,4 lux på samme sted. Altså utgjør gatelyset under 1% og Bogstad Vinterparadis' uttalelse er mildt sagt villedende. Målingene er for øvrig også utført ved lavt skydekke, som foreskrevet.

Det Bogstad Vinterparadis dermed i realiteten sier er at anlegget med et flomlys på høgeffektive 91.680W (9.260.000 lumen) 30 meter unna de fire leilighetene i Bjerkebakken 78E ikke vil dominere, fordi beboerne alt har ei utelampe på 12W (som yter noen hundre lumen)! En kan måle nær sagt en hvilken som helst verdi ved å velge en passende avstand fra en lyskilde. I dette tilfellet altså ca. 75 cm.

De fleste ønsker et opplyst inngangsparti, slik at en lett finner nøkkelhull og kan lese navn på ringeklokker. Det er imidlertid ikke her beregningene viser det kraftigste lyset, men i gavlen som har vinduer inn mot oppholdsrom. Denne veggen ligger bare 6 meter fra Ankerveien og lyses direkte opp av gatelyset. Målinger på denne veggen viser i dag verdier opp mot 1 lux. Dette er noe helt annet enn det Bogstad Vinterparadis forsøker å villede med!

Dette er dessverre ikke første gang Bogstad Vinterparadis gir kommunen slik "informasjon". Tidligere utspill til kommunen inkluderer:

  • Beregninger av lysutbredelse lagt over et kart med ulik målestokk, slik at lysvirkningene framstår som betydelig mindre.
  • Beregninger av støy fra baner plassert lengre unna boliger enn planlagt, lagt på et kart som viser planlagt plassering, slik at støyvirkningene mot boligene framstår som betydelig mindre.
  • Påstander om at anlegget ikke blir synlig fra Bogstad gård trass i at hvem som helst kan lett etterprøve dette.

Se for øvrig også oppdatert kommentar sist i tekst på sak lagt ut 2010-07-31.


Bogstad Vinterparadis

2010-09-08: Fylkesmannen har vurdert kunstisbanen

Fylkesmannen som i sin innsigelse i fjor poengterte at den planlagte kunstisbanen ville være uheldig for området ved Bogstadvannet som blei karakterisert som svært viktig, har nå vurdert tiltaket mot Markaloven som skal fremme idrett, friluftsliv og naturopplevelse. De uheldige lysvirkningene trekkes spesielt fram, men miljøvernavdelinga falt på at de ikke gir vesentlig ulemper for friluftsliv og naturopplevelse. Nylig har også Miljøverndepartementet i all vesentlighet godkjent utvidelsene av Tryvann Vinterpark, der bekymringene for lysvirkningene ikke engang er nevnt. I tolkningen av Markaloven har naturopplevelse så langt alltid blitt omtalt sammen med friluftsliv som om det var synonymt. Fylkesmannen trekker fram tap av naturopplevelse som en mulig vesentlig negativ konsekvens av kunstisbanen, men mener at hensynet til idretten veier tyngst. Vi kan dermed slutte at visuelle inngrep i Marka ikke har oppnådd noe eget vern med mindre det også innebærer andre ulemper som fysiske stengsler o.l. Det er nok da i hovedsak verneforslag etter Markalovens §11 som kan gi slik beskyttelse og begrense utbygginger med idrett som formål.

Det ser ut som om markaloven har gjort kommunal grunn i Marka til et terra nullius, der idrettsfolk, friluftsfolk og naturvernere må kappes om å plante sine annekteringsskilt. Kan dette ha vært intensjonen?

Planene på Bogstad må endelig godkjennes av Miljøverndepartementet, og vi må anta at bare usedvanlig kraftige protester eller et verneforslag fra Riksantikvaren kan hindre dette.

Faktisk bygging må også gjennom en ny runde hos Plan- og bygningsetaten, som også må godkjenne endelig utforming av lysmastene. Da aktualiserer spørsmålet om sjenansen for naboene seg igjen.


Faksimile

2010-10-06: Avisinnlegg

Aftenpostens bydelsutgave for Vestre Aker trykte i dag et innlegg om lysbruk og kunstisbanen på Bogstad som jeg har sendt inn, der jeg tar opp hvilke fjernvirkninger en flombelyst kunstisbane i Marka vil medføre. Min opprinnelige tittel var "100 km motorveg i Marka?", som Aftenposten endra til "Lyset ødelegger". Det er litt uheldig at det da ikke går fram at jeg snakker om noe i Marka før siste setning. Jeg mener jo ikke at byen bør mørklegges. Men det får stå til. Teksten for øvrig er noenlunde intakt. Klikk på bildet til venstre for hele innlegget.


Grenseverdier

2010-10-26: Strølys 100 ganger grenseverdi

Neste slag i striden om Bogstad Vinterparadis står i Miljøverndepartementet. Mandag 11. oktober holdt departementet et møte og befaring på Bogstad. Ulike parter fikk da anledning til å uttale seg.

På møtet kunne jeg bedre dokumentere at de internasjonale grenseverdiene for strølys også må gjelde i Norge, slik jeg lenge har ment. Grenseverdiene er å finne i gjeldende norske normer for utebelysning: NS-EN 12464-2 og NS-EN 12193. Disse er norske implementasjoner av europanormer som Norge som EØS-land er forplikta til å implementere. Sistnevnte omhandler idrettsbelysning og har av planleggerne blitt brukt som begrunnelse for lysstyrken. Samme norm inneholder grenser for strølys, men den delen av normen har blitt ignorert.

Overskridelsene er betydelige. Fordi banen er lagt til Marka, skal strengeste grense legges til grunn. Det har ingen betydning at anlegget vil ligge nær grensa og at berørte eiendommer ligger på motsatt side. Dette har jeg fått opplyst fra Lyskultur. Grensa blir da 2 lux vertikal illuminans mot annen eiendom. Planleggernes beregninger viser ca. 40 lux mot et stuevindu og opp mot 78 lux på samme gavl. Beregningene viser ikke illuminansen ved grensa for denne eiendommen (Bjerkebakken 78 med 20 leiligheter), som går nord for Ankerveien, ca. 15 meter fra banen, men antakelig vil den på det mest utsatte stedet ligge på ca. 200 lux med det planlagte lysanlegget. Dette blir dermed 100 ganger grenseverdien. Mest alvorlig er likevel lyset mot vinduene, som vil få opp mot 20 ganger grenseverdien. Planleggerne hevder imidlertid overfor myndighetene at hensynet til naboene har blitt ivaretatt med "nabovennlige" armaturer.

Det har vært vanskelig for naboene å bli hørt og forstått når de hevder at lysstyrken vil bli uakseptabel, og beskyldningene om overdrivelser har vært mange. Nevnte normer baserer seg på anbefalinger fra Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE), som har veid fellesskapets behov for belysning mot uheldige effekter for omgivelsene. Og dette er altså noe norske kommuner er nødt til å forholde seg til. Overskridelsene er så store at uansett eventuelle unøyaktigheter i beregningene kan det ikke være tvil om at naboene har rett.

Etter møtet har et notat blitt sendt departementet som tar opp disse problemstillingene i mer detalj. Departementet ventes å ta sin beslutning innen jul.


Flomlys

2011-01-14: Flomlys

Forberedelsene til ski-VM går for fullt, og enkelte kvelder er flomlysanlegget i hoppbakken på. Lyset reflekteres i snøen og deretter i skyer slik at hele voksenkollområdet lyses opp. Plottet til venstre viser lysmålinger av himmelen i går kveld utført i en smal vinkel mot senit ca. 1200 meter fra anlegget med åsen imellom. Vekslende skydekke gir varierende lys, men kvelden kan deles inn i to lysnivå, ett før 21:34 da flomlyset var på og ett etter. Snittet fra 18:00 til lyset blei slokka, var 488 mcd/m², og etterpå fram til midnatt var snittet 175 mcd/m², en forskjell på nesten tre ganger!

1200 meter er identisk med avstanden mellom den foreslåtte kunstisbanen på Bogstad og hovedbygningen på gården. Imidlertid er lysanlegget i Holmenkollen dimensjonert for både større belysningsstyrke og areal enn Bogstad, og i tillegg for et større område. På den andre sida er gårdagens lysmålinger utført i omgivelser prega av tett småhus- og blokkbebyggelse i motsetning til de mørke omgivelsene til gården. I diskusjonen om kunstisbane på Bogstad har det vært mye fokus på om lysmastene synlige fra gården, men dette er av liten betydning. Som gårsdagens målinger viser, kan et lysanlegg påvirke omgivelsene på lang avstand også når det ikke er direkt synslinje mot det.

Anlegget yter så vidt jeg har fått rede på, i overkant av 50 millioner lumen og trekker ca. en halv megawatt strøm.

Her er et videoopptak som viser øyeblikket da lyset slokkes 14. januar (også på YouTube). Kameraet står i motsatt retning av hoppbakken, som altså ligger 1200 meter unna bak en ås. Til og med Bogstadvannet inntil 4 km unna blir merkbart mørkere.

I retning Holmenkollen og Oslo sentrum er forskjellen dramatisk. De to bildene under har identisk eksponering men er tatt før og etter lyset slokkes:

Flomlys Ikke flomlys


Kart

2011-02-08: MD's betingelser for kunstisbane

Miljøverndepartementet vedtok i går ny reguleringsplan for del av Bogstad golfbane og tillater en kunstisbane. Lysforurensingsproblematikken har vært sentral i saksgangen. Først la Byrådet etter råd fra PBE til et tillegg i reguleringsbestemmelsene om lysvirkningene. Fra kritisk hold blei det påpekt at dette var lite konkret. Miljøverndepartementet la så til følgende

  • Lysstyrken må til enhver tid begrenses til ikke å overstige behovet ut fra den aktivitet som er på banen. Maksimal tillat lysstyrke settes til 500 lux.
  • Det tillates ikke lys på banen etter kl 22 mandag til fredag, og ikke etter kl 19 lørdager og kl 21 på søndager. Det tillates likevel svak lyssetting til rydding av banen inntil en halv time etter disse tidspunktene.
  • Det settes grenser for de direkte lysvirkningene i forhold til omgivelsene. I den nordre og nordøstre delen av banen vil lysbegrensningen utgjøre ryggen på kote 162. Belysningen skal dekke internveien på Oslo golfklubb og begrensningen vil derfor i det nordøstre hjørnet være 3 meter nord og nordøst for internveien. I sør vil Ankerveien sørside være begrensningen, med koordinater i øst x=591 221,217 y=668 245,461 og mot vest x=591 221,217 og y=6648 221,023. I øst vil bygningslivet på OGK sitt leilighetshus være begrensningen.

Det vesentlige her er at det defineres yttergrenser for de direkte lysvirkningene. Jeg har gjort departementet oppmerksom på at vedtaket inneholder en gal koordinat. Dette blir antakelig korrigert, og uansett kommer det klart nok fram at lysvirkningene skal begrenses til området som jeg har markert i grått i bildet. I klartekst betyr dette at lyskildeintensiteten sør for Ankerveien skal være 0 cd, og illuminansen i godt vær uten nevneverdige refleksjoner ned mot terreng igjen skal være nær 0 lux. Jeg har tidligere argumentert for at begrensingene bør reflektere allerede gjeldende normer, men departementet setter til dels strengere grenser. Det kan synes som om departementet har tatt tiltakshavers fagre ord og forsikringer på ordet om at omgivelsene ikke vil utsettes for direkte lys. Dette spillet kan ha slått tilbake ved at påstandene nå er felt ned i reguleringsbestemmelsene!

Dette betyr at løsningene for belysning som hittil har vært beskrevet, må omarbeides betydelig. Det kan synes meningsløst å omregulere for et anlegg som må bli vesentlig forskjellig fra det som har blitt skissert. Ballen er nå spilt tilbake til utbygger og vi får avvente hva byggesøknaden presenterer. Det kan vanskelig tenkes at Plan- og bygningsetaten kan gi dispensasjon fra en nylig vedtatt og godt belyste reguleringsbestemmelser.

Oppdatering: MD opplyser om at rett X-koordinat i øst skal være 591 400,000.


Bogstad

2011-03-20: Hastverk er lastverk

Knapt før blekket på Miljøverndepartementets stadfestelse av ny plan for del av Bogstad golfbane var tørt, blei det sendt ut nabovarsel om bygging av kunstisbane. Deretter blei det søkt om rammetillatelse for bygging av en 11-erbane og en 7-erbane. I søknaden var det for øvrig ingen nye opplysninger om hvordan flomlysanlegget skal kunne tilfredsstille de nye strenge reguleringsbestemmelsene.

Nå har Plan- og bygningsetaten svart. Svaret var et avslag på søknad som ansvarlig søker. Begrunnelsen var at "summen av store og mindre mangler ved søknadsdokumentasjonen tyder på at søker ikke har tilstrekkelig forståelse for og kunnskap om gjeldende regler og forskrifter".

Dette betyr at søkerne må begynne på nytt igjen med ny søknad og at de har tapt både tid og penger.


Bogstad golfbane

2011-11-11: Status for kunstisbanen

I dag 11-11-11 i forbindelse med Røa ILs 111-årsjubileum skulle etter planen utbygginga av den omstridte kunstisbanen på Bogstad begynne (etter å ha revidert fra at anlegget skulle være ferdig til i dag). Det har skjedd ganske mye i denne saka etter at jeg sist omtalte den. Jeg klipper det vesentligste fra Naboaksjonens nettside:

OPPDATERING MAI 2011: Det er nå sendt en søknad om rammetillatelse for Bogstad Vinterparadis med tilhørende nabovarsel. Naboaksjonen har sendt søker og kommunen en del bemerkninger. Den videre saksgangen kan følges hos Plan- og bygningsetaten. Sammendraget av bemerkningene er:

  • Det er ikke vedlagt en utomhusplan som kan vurderes sammen med nabovarselet. Selv om det ikke er et formalkrav, er lys og skjerming så viktig at en slik plan har allmenn interesse. Ikke minst fordi reguleringsplanen har klare bestemmelser om vegetasjonen som skal være opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse.
  • Belysningen bryter med § 3 i reguleringsbestemmelsene, siste avsnitt, der det settes ytre grenser for de direkte lysvirkningene.
  • Belysningen bryter med § 3 i reguleringsbestemmelsene, tredje siste avsnitt, ettersom lysnivået ved normal bruk nærmest boligene vil ligge 39% over behovet.
  • Belysningen bryter med strølysbestemmelser i NS-EN 12193:2007, avsnitt 5.10, uansett hvilken omgivelsessone som legges til grunn.
  • Ny vinkling av lyskastere nordover i retning Bogstad gård kan være et brudd på § 3 i reguleringsbestemmelsene, fjerde siste avsnitt.
  • Det er uklart om det planlegges skjermingstiltak mot lys slik Miljøverndepartementet omtaler, og hva slike tiltak innebærer for utsikt og dominans.
  • Det er ikke beskrevet støyskjermingstiltak som anbefalt i rapport. Støyen er et mulig brudd på reguleringsbestemmelsenes § 7.
  • Et eventuelt utslipp av varmt spillvann til Bogstadvannet må konsekvensutredes.

OPPDATERING JUNI 2011: Plan- og bygningsetaten har gitt rammetillatelse og våre bemerkninger til lys og lyd henvises i tillatelsen til uavhengig kontrollerende for prosjektering og utførelse. Vi er enige i at det er viktig med spesiell kontroll, men vi mener at rekkefølgen er gal da bemerkningene for en stor grad omhandler naboforhold og krav satt i reguleringsbestemmelsene som begrenser dimensjonene. Dette er forhold som skal avklares i en rammetillatelse slik at naboer gis en reell klageadgang. Vi har derfor påklagd rammetillatelsen og bedt om at flere forhold må avklares før en rammetillatelse kan gis.

OPPDATERING NOVEMBER 2011: Kommunen har nå vurdert klagen og oversendt den til Fylkesmannen med anbefaling om å avslå den. Fylkesmannen har ikke gitt den oppsettende virkning. Det begrunnes med at kontroll av forhold som angår lys og lyd, ikke behøver avklaring før en rammetillatelse, og at dette gjelder også om planen stiller spesifikke tekniske krav til dette. I realiteten betyr dette bygg først, og sjekk etterpå om reguleringsbestemmelsene er oppfylt, og om kontrollen ikke avdekker avvik, kan en eventuell klage fra berørte naboer på mangelfull kontroll avvises fordi naboer ikke regnes som part i en brukstillatelse. Vi fastholder at dette er gal saksgang, og vi har i lys av siste tids nye begrunnelser og opplysninger sendt Fylkesmannen noen presiseringer. Igangsettelsestillatelse for prosjektet er nå gitt, men utbygger mangler penger og kan foreløpig ikke starte. De mangler 3 millioner til bygging og dessuten penger til drift. Kommunen vil ikke utbetale midler det er gitt tilsagn til, før prosjektet er fullfinansiert. Vi har også påpekt at lysanlegget ikke oppfyller alle kriterier i vilkår for tildeling av spillemidler, fordi strølyset overskrider grensene satt i tabell 1 i NS-EN 12193:2007. Utbyggers opprinnelige plan var å bygge så langt tilsagnsmidlene rakk. Det ville kunne legge et press på kommunen til å komme med ytterligere bidrag for å berge investeringene. Men dette går altså ikke kommunen med på.